mandag 15. mars 2010

Oppgaver til kap 17.

1. Hva er journalistikkens to hovedoppgaver?
Journalistikkens to hovedoppgaver er:
· Informasjonsoppgaven.
o Gir publikum informasjon som ellers ikke ville vært tilgjengelig.
o Setter informasjonen inn i en meningsfylt sammenheng, slik at publikum får hjelp til å forstå hva som foregår i samfunnet.
· samfunnskritikksoppgaven.
o Er en representant for ”den fjerde statsmakt” og overvåker de tre andre satsmaktene.
o Er demokratiets ”vaktbikkje”, og avslører kritikkverdige forhold i samfunnet.
o Tar opp kontroversielle saker og setter dagsorden for samfunnsdebatten.

2. Gå inn på http://presse.no/ Finn ut følgende:
Hva er PFU? Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonenene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
Hva er redaktørplakaten? En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger. En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.

Hva er de viktigste punktene i vær-varsom plakaten?

· Pressens samfunnsrolle. En fri og uavhengig presse er en av de viktigste institusjonene i samfunnet. Pressen sørger for informasjon, debatt og samfunnskritikk. Er ”den fjerde statsmakt.”

· Integritet og ansvar. Pressen må ta godt vare på sin integritet. De skal være uavhengige og ikke la seg bestikke. Det skal alltid være et klart skille mellom reklame og redaksjonelt innhold. Det er et vedlegg i Værs Varsom- plakaten som kalles tekstreklameplakaten. Punkt to handler også om pressens troverdighet, dvs. publikum skal kunne stole på at det som kommer fram er sannhet og korrekt. Pressen skal i størst mulig grad være objektiv.

·
Journalistisk atferd og forholdet til kildene.
Man skal behandler kildene med respekt og varsomhet. De skal ikke lures eller oppfordres til å si eller gjøre ting som kan skade dem. Selv om man helst skal bruke navngitte kilder, kan man bruke anonyme kilder dersom det er den eneste måten å få informasjonen fram. Da er kilden anonym for alle utenom journalisten og redaktøren, og de har ikke liv til å gi kilden til politiet. Barn har en spesiell stilling i Vær Varsom – plakaten, og har en større rett til varsomhet.

·Publiseringsregler. Handler om publisering og presentasjon. Saklighet og omtanke, respekt og varsomhet er viktige ord i dette kapitlet. Pressen skal ikke være en folkedomstol som forhåndsdømmer eller kaster mistanke over noen, eller på annen måte unødig utsetter folk for sårende eller skadelig omtale. Tilsvarsretten gi ralle som blir utsatt for angrep en ret til å svare på angrepet tidligst mulig. Det er også viktige regler for bruk av bilder og andre illustrasjoner.

3. Forklar disse ordene og uttrykkene:
A) Journalistikk – Betegnelse for formidling av faktastoff som følger bestemte profesjonsetiske regler.

B) Presse – er en fellesbetegnelse for alle trykte medier og omfatter også de delene av radio og tv som sender nyheter og aktualitetsprogrammer.

C) Referatjournalistikk – her refererer journalisten fra ulike begivenheter. Journalisten er til stede og skriver et nøytralt og balansert referat av det som ble sagt, og det som foregikk. Rene referater er sjeldne, ofte finner journalisten en vinkling for å gjøre stoffet interessant.

D) Tabloidisering – tabloidisering brukes som betegnelse på utviklingen i den moderne pressen. De fleste norske aviser kommer i dag ut i tabloidformat. Det finnes to definisjoner: * viser til avisens fysiske form: Liten og lett å plukke opp fra avishylla. *Viser til innholdet i avisen, som består av korte, lettleste artikler, illustrert med ange bilder.

E) Børs og katedral – Børs og katedral er forholdet mellom økonomi og kultur. Økonomidelen er at det er en plikt å drive en sunn og lønnsom forretning. Kulturdelen står for at det er en plikt å ta vare på kultur og idealer.

F) Digitale skiller – digitale skiller er skiller mellom de som kan bruke digitale hjelpemidler og de som ikke kan det.

G) Konvergens - Betyr sammensmelting, og brukes i mange sammenhenger. I mediefaget viser det gjerne til den sammensmeltningen av mediene som digital teknologi fører med seg.

H) Kampanjejournalistikk – Journalistikk som ikke er objektiv og nøytral. Gjerne negativt vinklet. Eks: Rommøren som hoppet i bakken.

I) Sjekkheftejournalistikk – Når medier betaler større eller mindre summer til personer for å få tips elle eksklusive historier.

J) Kildeetikk – Vær Varsom- plakaten seter klare rammer til journalistens forhold til kildene. Som regel skal både kilden og journalisten være navngitt. Det skal ikke være tvil som hva som er hensikten med en samtale mellom en journalist og en kilde. Man kan tøye rammene Vær Varsom – plakaten setter. Man kan bruke skjult mikrofon, kamera eller identitet hvis det er den eneste måten man kan få fram informasjonen. Man skal også være forsiktig med å bruke fulle folk og barn som kilder. Man skal også være ekstra varsom når det har skjedd ulykker.