1. Hva er journalistikkens to hovedoppgaver?
Journalistikkens to hovedoppgaver er:
· Informasjonsoppgaven.
o Gir publikum informasjon som ellers ikke ville vært tilgjengelig.
o Setter informasjonen inn i en meningsfylt sammenheng, slik at publikum får hjelp til å forstå hva som foregår i samfunnet.
· samfunnskritikksoppgaven.
o Er en representant for ”den fjerde statsmakt” og overvåker de tre andre satsmaktene.
o Er demokratiets ”vaktbikkje”, og avslører kritikkverdige forhold i samfunnet.
o Tar opp kontroversielle saker og setter dagsorden for samfunnsdebatten.
2. Gå inn på http://presse.no/ Finn ut følgende:
• Hva er PFU? Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonenene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
• Hva er redaktørplakaten? En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger. En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.
• Hva er de viktigste punktene i vær-varsom plakaten?
· Pressens samfunnsrolle. En fri og uavhengig presse er en av de viktigste institusjonene i samfunnet. Pressen sørger for informasjon, debatt og samfunnskritikk. Er ”den fjerde statsmakt.”
· Integritet og ansvar. Pressen må ta godt vare på sin integritet. De skal være uavhengige og ikke la seg bestikke. Det skal alltid være et klart skille mellom reklame og redaksjonelt innhold. Det er et vedlegg i Værs Varsom- plakaten som kalles tekstreklameplakaten. Punkt to handler også om pressens troverdighet, dvs. publikum skal kunne stole på at det som kommer fram er sannhet og korrekt. Pressen skal i størst mulig grad være objektiv.
· Journalistisk atferd og forholdet til kildene. Man skal behandler kildene med respekt og varsomhet. De skal ikke lures eller oppfordres til å si eller gjøre ting som kan skade dem. Selv om man helst skal bruke navngitte kilder, kan man bruke anonyme kilder dersom det er den eneste måten å få informasjonen fram. Da er kilden anonym for alle utenom journalisten og redaktøren, og de har ikke liv til å gi kilden til politiet. Barn har en spesiell stilling i Vær Varsom – plakaten, og har en større rett til varsomhet.
·Publiseringsregler. Handler om publisering og presentasjon. Saklighet og omtanke, respekt og varsomhet er viktige ord i dette kapitlet. Pressen skal ikke være en folkedomstol som forhåndsdømmer eller kaster mistanke over noen, eller på annen måte unødig utsetter folk for sårende eller skadelig omtale. Tilsvarsretten gi ralle som blir utsatt for angrep en ret til å svare på angrepet tidligst mulig. Det er også viktige regler for bruk av bilder og andre illustrasjoner.
3. Forklar disse ordene og uttrykkene:
A) Journalistikk – Betegnelse for formidling av faktastoff som følger bestemte profesjonsetiske regler.
B) Presse – er en fellesbetegnelse for alle trykte medier og omfatter også de delene av radio og tv som sender nyheter og aktualitetsprogrammer.
C) Referatjournalistikk – her refererer journalisten fra ulike begivenheter. Journalisten er til stede og skriver et nøytralt og balansert referat av det som ble sagt, og det som foregikk. Rene referater er sjeldne, ofte finner journalisten en vinkling for å gjøre stoffet interessant.
D) Tabloidisering – tabloidisering brukes som betegnelse på utviklingen i den moderne pressen. De fleste norske aviser kommer i dag ut i tabloidformat. Det finnes to definisjoner: * viser til avisens fysiske form: Liten og lett å plukke opp fra avishylla. *Viser til innholdet i avisen, som består av korte, lettleste artikler, illustrert med ange bilder.
E) Børs og katedral – Børs og katedral er forholdet mellom økonomi og kultur. Økonomidelen er at det er en plikt å drive en sunn og lønnsom forretning. Kulturdelen står for at det er en plikt å ta vare på kultur og idealer.
F) Digitale skiller – digitale skiller er skiller mellom de som kan bruke digitale hjelpemidler og de som ikke kan det.
G) Konvergens - Betyr sammensmelting, og brukes i mange sammenhenger. I mediefaget viser det gjerne til den sammensmeltningen av mediene som digital teknologi fører med seg.
H) Kampanjejournalistikk – Journalistikk som ikke er objektiv og nøytral. Gjerne negativt vinklet. Eks: Rommøren som hoppet i bakken.
I) Sjekkheftejournalistikk – Når medier betaler større eller mindre summer til personer for å få tips elle eksklusive historier.
J) Kildeetikk – Vær Varsom- plakaten seter klare rammer til journalistens forhold til kildene. Som regel skal både kilden og journalisten være navngitt. Det skal ikke være tvil som hva som er hensikten med en samtale mellom en journalist og en kilde. Man kan tøye rammene Vær Varsom – plakaten setter. Man kan bruke skjult mikrofon, kamera eller identitet hvis det er den eneste måten man kan få fram informasjonen. Man skal også være forsiktig med å bruke fulle folk og barn som kilder. Man skal også være ekstra varsom når det har skjedd ulykker.
mandag 15. mars 2010
onsdag 17. februar 2010
Oppgaver til kapittel 19
Forklar følgende ord og uttrykk:
- medierte uttrykk vil si:
• skriftlige tekster
• lyd
• bilder
• levende bilder
• 3D-simulasjoner som dataspill
• og kombinasjon av disse uttrykksformene- plott
- Stilhistorie: Handler om hvorfor ting ser ut som de gjør. Stilen blir påvirket av tradisjoner, brudd med tradisjoner, nye ideer, teknologiske oppfinnelser, historiske hendelser, samfunnsforhold, tilgjengelig materiale og moteretninger. Disse faktorene påvirker utseendet og uttrykket for en periode.
- Epoke: En epoke er en tidsperiode.
- Modernisme refererer til et bredt spekter av uttrykksformer som ble påvirket av det moderne industrialiserte samfunnet på slutten av 1800-tallet. Modernister forkaster tradisjonen, og vil finne nye måter å uttrykke seg på. Innenfor modernisme oppsto det flere ismetyper, som for eksempel impresjonisme, futurisme, ekspresjonisme med mer.
- Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett. Ordet «populærkultur» brukes ofte synonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, mainstreamkultur, vulgærkultur og lavkultur.
- Postmoderne uttrykk representerer både en videreføring av modernismen og et brudd med den. Postmoderne medietekster er gjerne lekne og uhøytidelige. De kombinerer gammelt og nytt, populærkultur og finkultur. Sjangre blandes, og grensene mellom fakta og fiksjon kan være uklare.
- Intertekstualitet er når man henviser til andre tekster.
1.Hva kan forskjeller på plottet i boka og filmen til Harry Potter være?
En forskjell mellom bøkene og filmene er at Nilus Langballe tar over rollen til husnissen Noldus. Dette forandrer på mye av historien!
2.Hva kjennetegner Andy Warhols kunst?
Amerikanske Andy Warhol lagde popkunst eller pop art. Popkunst var en kunstretning som utviklet seg som en reaksjon mot den abstrakte ekspresjonismen, som var den dominerende kunstretningen i USA på 1940- og 50-tallet. Betegnelsen "popkunst" kommer av "populærkunst", og henviser til denne kunstretningens fokus på temaer og teknikker hentet fra masse- og underholdningskulturen. Warhols bilder har en klar inspirasjon fra reklame og tegneserier.
3.Finn et eksempel på en tekst som er direkte påvirket av andre tekster.
Døde menn går på ski er en satirisk roman av Knut Nærum, som parodierer flere krimfortellinger, deriblant romanen Døde menn går i land og De dødes tjern av André Bjerke. Nærums bok bygger på bøkene den parodierer, og er påvirket av dem.
4.Finn et eksempel på en film som er basert på en bok. Hva er forskjellene fra boka til filmen? Ringenes Herre-triologien finnes i både bok- og filmformat. De prisbelønte filmene Ringenes brorskap, To tårn og Atter en konge er basert på bøkene med samme navn. Det er flere markante forskjeller mellom bøkene og filmene. En forskjell er at Frodo og Sam ikke krangler helt på slutten av boka, men det gjør de i filmen. Jeg synes at filmene er bedre enn bøkene, fordi bøkene er veldig tunge å lede, og utrolig detaljerte!
Kilder: Wikipedia
- medierte uttrykk vil si:
• skriftlige tekster
• lyd
• bilder
• levende bilder
• 3D-simulasjoner som dataspill
• og kombinasjon av disse uttrykksformene- plott
- Stilhistorie: Handler om hvorfor ting ser ut som de gjør. Stilen blir påvirket av tradisjoner, brudd med tradisjoner, nye ideer, teknologiske oppfinnelser, historiske hendelser, samfunnsforhold, tilgjengelig materiale og moteretninger. Disse faktorene påvirker utseendet og uttrykket for en periode.
- Epoke: En epoke er en tidsperiode.
- Modernisme refererer til et bredt spekter av uttrykksformer som ble påvirket av det moderne industrialiserte samfunnet på slutten av 1800-tallet. Modernister forkaster tradisjonen, og vil finne nye måter å uttrykke seg på. Innenfor modernisme oppsto det flere ismetyper, som for eksempel impresjonisme, futurisme, ekspresjonisme med mer.
- Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett. Ordet «populærkultur» brukes ofte synonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, mainstreamkultur, vulgærkultur og lavkultur.
- Postmoderne uttrykk representerer både en videreføring av modernismen og et brudd med den. Postmoderne medietekster er gjerne lekne og uhøytidelige. De kombinerer gammelt og nytt, populærkultur og finkultur. Sjangre blandes, og grensene mellom fakta og fiksjon kan være uklare.
- Intertekstualitet er når man henviser til andre tekster.
1.Hva kan forskjeller på plottet i boka og filmen til Harry Potter være?
En forskjell mellom bøkene og filmene er at Nilus Langballe tar over rollen til husnissen Noldus. Dette forandrer på mye av historien!
2.Hva kjennetegner Andy Warhols kunst?
Amerikanske Andy Warhol lagde popkunst eller pop art. Popkunst var en kunstretning som utviklet seg som en reaksjon mot den abstrakte ekspresjonismen, som var den dominerende kunstretningen i USA på 1940- og 50-tallet. Betegnelsen "popkunst" kommer av "populærkunst", og henviser til denne kunstretningens fokus på temaer og teknikker hentet fra masse- og underholdningskulturen. Warhols bilder har en klar inspirasjon fra reklame og tegneserier.
3.Finn et eksempel på en tekst som er direkte påvirket av andre tekster.
Døde menn går på ski er en satirisk roman av Knut Nærum, som parodierer flere krimfortellinger, deriblant romanen Døde menn går i land og De dødes tjern av André Bjerke. Nærums bok bygger på bøkene den parodierer, og er påvirket av dem.
4.Finn et eksempel på en film som er basert på en bok. Hva er forskjellene fra boka til filmen? Ringenes Herre-triologien finnes i både bok- og filmformat. De prisbelønte filmene Ringenes brorskap, To tårn og Atter en konge er basert på bøkene med samme navn. Det er flere markante forskjeller mellom bøkene og filmene. En forskjell er at Frodo og Sam ikke krangler helt på slutten av boka, men det gjør de i filmen. Jeg synes at filmene er bedre enn bøkene, fordi bøkene er veldig tunge å lede, og utrolig detaljerte!
Kilder: Wikipedia
mandag 15. februar 2010
Podcast
Forskjellen mellom podcast og radio er tid, sted, demokratisering, lengde og sammenheng: Mens radio er et øyeblikksmedium, kan man lytte til podcaster når og hvor som helst, og man kan gjenta avspillingen. Podcasting gjør det mulig for hvem som helst å lage radio, og grensen mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle blir visket ut. Podcaster bør være ganske korte og poengterte, fordi de skal lastes opp og ned på Internett.
Eksempler på podcaster finnes her.
onsdag 10. februar 2010
Oppgaver til radioklipp
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Stemningen i reklamen er morsom, hverdagslig og avslappet, men den har også et litt irriterende preg over seg. Vi identifiserer oss med dem fordi de er helt vanlige folk som ikke helt forstår seg på hverandre. Mange av oss har blitt sjekket opp med dårlige sjekkereplikker, og jeg tror nok at alle har blitt misforstått en gang. Det kontentumet vi hører er vanlig kafélyder, altså snakking i bakgrunnen. Det er også en avis som knitrer.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Jeg vet ikke hva som kjennetegner plateprating, men ut i fra klippet ser det ut som om det er useriøs og spontan snakking om et tema. De forsøker å holde på lytteren ved humor. De snakker også fort, noe som gjør at man må følge med hele tiden. Humoren funker sikkert greit når det gjelder å holde på lyttere, men jeg synes de snakker altfor fort og useriøst til at jeg vil og klarer å følge med.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Den har en dokumentarisk autoritet fordi man hører Neil Armstrong dokumenterer hvordan det var på månen. Dette er en historisk hendelse. Den geografiske avstanden har helt sikkert noe å si for kvaliteten. Man hører jo de norske kommentatorene mye bedre enn Armstrong. Man blir også avbrutt av de norske kommentatorene som prøver å oversette det Armstrong sier.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
Ja, det er lett å engasjere seg, men man hadde nok fått et like stort, om ikke større, engasjement om man hadde sett det på tv. Men siden kommentatoren er så engasjert er det lettere å bli det selv også. Man kjenner godt nærværet til den engasjerte kommentatoren.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Lydfortellingen fungerer ved at det er en mann og dame i begynnelsen som snakker, og senere bare mannen. Han introduserer seg som Varg Veum. Virkemidlene som blir brukt er musikk, og lydeffekter(man hører at han åpner, skrur igjen og legger fra seg en flaske), han bruker også stemmen som et virkemiddel.
Stemningen i reklamen er morsom, hverdagslig og avslappet, men den har også et litt irriterende preg over seg. Vi identifiserer oss med dem fordi de er helt vanlige folk som ikke helt forstår seg på hverandre. Mange av oss har blitt sjekket opp med dårlige sjekkereplikker, og jeg tror nok at alle har blitt misforstått en gang. Det kontentumet vi hører er vanlig kafélyder, altså snakking i bakgrunnen. Det er også en avis som knitrer.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Jeg vet ikke hva som kjennetegner plateprating, men ut i fra klippet ser det ut som om det er useriøs og spontan snakking om et tema. De forsøker å holde på lytteren ved humor. De snakker også fort, noe som gjør at man må følge med hele tiden. Humoren funker sikkert greit når det gjelder å holde på lyttere, men jeg synes de snakker altfor fort og useriøst til at jeg vil og klarer å følge med.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Den har en dokumentarisk autoritet fordi man hører Neil Armstrong dokumenterer hvordan det var på månen. Dette er en historisk hendelse. Den geografiske avstanden har helt sikkert noe å si for kvaliteten. Man hører jo de norske kommentatorene mye bedre enn Armstrong. Man blir også avbrutt av de norske kommentatorene som prøver å oversette det Armstrong sier.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
Ja, det er lett å engasjere seg, men man hadde nok fått et like stort, om ikke større, engasjement om man hadde sett det på tv. Men siden kommentatoren er så engasjert er det lettere å bli det selv også. Man kjenner godt nærværet til den engasjerte kommentatoren.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Lydfortellingen fungerer ved at det er en mann og dame i begynnelsen som snakker, og senere bare mannen. Han introduserer seg som Varg Veum. Virkemidlene som blir brukt er musikk, og lydeffekter(man hører at han åpner, skrur igjen og legger fra seg en flaske), han bruker også stemmen som et virkemiddel.
onsdag 3. februar 2010
Oppgaver til kapittel 16
1. Hva menes med konvergens?
Konvergens er sammensmelting av medier.
2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens?
Det finnes fire forskjellige typer konvergens:
- Tjenestekonvergens er en sammensmelting av tjenester. Et eksempel er nettaviser som tilbyr både tekst, bilder, lyd og video.
- Nettverkskonvergens beskriver overgangen fra spesialiserte nettverk som telefonlinjer, radiokringkasting og TV-kringkasting, til nettverk som kan tilby flere typer tjenester.
- Terminalkonvergens innebærer at samme apparat, eller terminal, kan gjøre flere ting. Et eksempel er en mobiltelefon, som også kan fungere som klokke, kamera og mp3-spiller, data.
- Markedskonvergens er resultatet av disse tre konvergenstypene. Dette innebærer at ulike bransjer som tidligere var helt atskilte, begynner å konkurrere om det samme markedet. Et eksempel er NRK og nettaviser som alle kan levere nyheter, lyd, bilder, video osv.
3. Hva slags tjenester tilbyr Google?
Google er en søkemotor men tilbyr også:
- gratis e-posttjeneste
- et bredt utvalg av tilleggsprogrammer og verktøy
4. Ta for deg de største norske medieselskapene: A-Pressen, Edda, Media Norge og Schibsted. Finn ut hvordan de er strukturert. Hvem eier hva og hvordan blir de styrt?
A-pressen: A-pressen ble etablert i 27. mai 1948 under navnet Norsk Arbeiderpresse. I 1994 ble dette navnet byttet til A-pressen, som er dets nåværende navn. A-pressen eier helt eller delvis 50 lokal- og regionaviser samt tilhørende nettaviser og trykkeri, lokalfjernsyn og lokalradio, og har en aksjepost på 50 % i TV2. Norsk Arbeiderpresse var opprinnelig et selskap for å finansiere driften av arbeideravisene i Norge, i hovedsak eid av LO og Arbeiderpartiet. I 1990 ble selskapet refinansiert av LO og omdannet til konsernselskap med LO og Arbeiderpartiet som største eiere. Da A-pressen kjøpte aksjene i TV2 solgte Arbeiderpartiet seg ut. A-pressen eies i dag av forskjellige LO-forbund (<45%),>
Edda: Edda Media er et av Norges ledende medieselskap med 88 redaksjonelle publikasjoner (83 i Norge), herav 35 avistitler, 45 nettaviser og digitale nisjeprodukter og 3 lokalradiostasjoner. I tillegg har Edda Media egne trykkerier og lokale distribusjonsnettverk. Edda eier virksomheter innen dagspresse, ukepresse, elektronisk publisering, lokalradio/lokalfjernsyn og direkte markedsføring i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Litauen og UkrainaSelskapet er 100% eid av Mecom Europe AS som er eid av selskapet Mecom Media Scandinavia 2 Ltd.
Media Norge: Media Norge ASA er et norsk eierselskap for Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Finn.no ,og ble formelt etablert 25. juni 2009. Hovedkontoret er i Bergen, med Didrik Munch som konsernsjef. Media Norge har som siktemål å være det ledende mediekonsernet i Norge, kjennetegnet av innovasjonsevne og systematisk utvikling av nye produkter, både regionalt og nasjonalt. Største eier er Schibsted ASA (80,4 %).
Schibsted: Schibsted ASA er Norges største mediekonsern, og en av Skandinavias store medieaktører. Konsernet har etablerte produkter og rettigheter innenfor mediene avis, fjernsyn, film, forlag, multimedia og mobile tjenester. Konsernet har per 20. september2008 8.986 ansatte og virksomheter i 20 land. Hovedkontoret ligger i Oslo.
Schibsted ASA eies av:
- Blommenholm Industrier AS kontrollert av dødsboet til Tinius Nagell-Erichsen (26,1 %)
- State Street Bank (10,7 %)
- Folketrygdfondet (8,2 %)
- Capital Research (6,6 %)
- Marathon Asset Management (6,1 %)
- Mellon Bank (6,0 %)
- øvrige eiere (36,2 %)
5. Hva menes med begrepet digitale skiller?
Digitale skiller handler om hva brukerne har av digital kompetanse, men også om hvor godt teknologien kommuniserer med mennesker.
6. Hva er forskjellen på vertikal og horisontal integrasjon?
Vertikal integrasjon er når en aktør har kontroll over alle stadier i et medieprodukts vei til publikum. Horisontal integrasjon er når det er flere aktører som har kontroll over samme stadie i medieutviklinga, eller at de har kontroll over forskjellige stadier.
7. Hvordan bruker media internett som en presensentasjonsplattform? Hvordan vil fremtiden bli?
8. Hva er Ipad?
Ipad er Apples nye storsatsing. Det er en blanding av data og smarttelefon(Iphone)
Konvergens er sammensmelting av medier.
2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens?
Det finnes fire forskjellige typer konvergens:
- Tjenestekonvergens er en sammensmelting av tjenester. Et eksempel er nettaviser som tilbyr både tekst, bilder, lyd og video.
- Nettverkskonvergens beskriver overgangen fra spesialiserte nettverk som telefonlinjer, radiokringkasting og TV-kringkasting, til nettverk som kan tilby flere typer tjenester.
- Terminalkonvergens innebærer at samme apparat, eller terminal, kan gjøre flere ting. Et eksempel er en mobiltelefon, som også kan fungere som klokke, kamera og mp3-spiller, data.
- Markedskonvergens er resultatet av disse tre konvergenstypene. Dette innebærer at ulike bransjer som tidligere var helt atskilte, begynner å konkurrere om det samme markedet. Et eksempel er NRK og nettaviser som alle kan levere nyheter, lyd, bilder, video osv.
3. Hva slags tjenester tilbyr Google?
Google er en søkemotor men tilbyr også:
- gratis e-posttjeneste
- et bredt utvalg av tilleggsprogrammer og verktøy
4. Ta for deg de største norske medieselskapene: A-Pressen, Edda, Media Norge og Schibsted. Finn ut hvordan de er strukturert. Hvem eier hva og hvordan blir de styrt?
A-pressen: A-pressen ble etablert i 27. mai 1948 under navnet Norsk Arbeiderpresse. I 1994 ble dette navnet byttet til A-pressen, som er dets nåværende navn. A-pressen eier helt eller delvis 50 lokal- og regionaviser samt tilhørende nettaviser og trykkeri, lokalfjernsyn og lokalradio, og har en aksjepost på 50 % i TV2. Norsk Arbeiderpresse var opprinnelig et selskap for å finansiere driften av arbeideravisene i Norge, i hovedsak eid av LO og Arbeiderpartiet. I 1990 ble selskapet refinansiert av LO og omdannet til konsernselskap med LO og Arbeiderpartiet som største eiere. Da A-pressen kjøpte aksjene i TV2 solgte Arbeiderpartiet seg ut. A-pressen eies i dag av forskjellige LO-forbund (<45%),>
Edda: Edda Media er et av Norges ledende medieselskap med 88 redaksjonelle publikasjoner (83 i Norge), herav 35 avistitler, 45 nettaviser og digitale nisjeprodukter og 3 lokalradiostasjoner. I tillegg har Edda Media egne trykkerier og lokale distribusjonsnettverk. Edda eier virksomheter innen dagspresse, ukepresse, elektronisk publisering, lokalradio/lokalfjernsyn og direkte markedsføring i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Litauen og UkrainaSelskapet er 100% eid av Mecom Europe AS som er eid av selskapet Mecom Media Scandinavia 2 Ltd.
Media Norge: Media Norge ASA er et norsk eierselskap for Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Finn.no ,og ble formelt etablert 25. juni 2009. Hovedkontoret er i Bergen, med Didrik Munch som konsernsjef. Media Norge har som siktemål å være det ledende mediekonsernet i Norge, kjennetegnet av innovasjonsevne og systematisk utvikling av nye produkter, både regionalt og nasjonalt. Største eier er Schibsted ASA (80,4 %).
Schibsted: Schibsted ASA er Norges største mediekonsern, og en av Skandinavias store medieaktører. Konsernet har etablerte produkter og rettigheter innenfor mediene avis, fjernsyn, film, forlag, multimedia og mobile tjenester. Konsernet har per 20. september2008 8.986 ansatte og virksomheter i 20 land. Hovedkontoret ligger i Oslo.
Schibsted ASA eies av:
- Blommenholm Industrier AS kontrollert av dødsboet til Tinius Nagell-Erichsen (26,1 %)
- State Street Bank (10,7 %)
- Folketrygdfondet (8,2 %)
- Capital Research (6,6 %)
- Marathon Asset Management (6,1 %)
- Mellon Bank (6,0 %)
- øvrige eiere (36,2 %)
5. Hva menes med begrepet digitale skiller?
Digitale skiller handler om hva brukerne har av digital kompetanse, men også om hvor godt teknologien kommuniserer med mennesker.
6. Hva er forskjellen på vertikal og horisontal integrasjon?
Vertikal integrasjon er når en aktør har kontroll over alle stadier i et medieprodukts vei til publikum. Horisontal integrasjon er når det er flere aktører som har kontroll over samme stadie i medieutviklinga, eller at de har kontroll over forskjellige stadier.
7. Hvordan bruker media internett som en presensentasjonsplattform? Hvordan vil fremtiden bli?
8. Hva er Ipad?
Ipad er Apples nye storsatsing. Det er en blanding av data og smarttelefon(Iphone)
tirsdag 26. januar 2010
Oppgaver til kapittel 14
1. Hvordan var utviklingen av filmen?
I begynnelsen kunne en film være en sekvens og som varte i ca. et minutt. Det kunne være arbeidere som forlater fabrikken eller et tog som ankommer stasjonen. Etter hvert ble filmene lengre, og hadde en mer sammensatt handling. Ofte var kinofilmene ledsaget med store orkestre. Verdens første helaftens lydfilm kom i 1927. Etter hvert kom også fargefilmene.'
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike dominerte filmindustrien i begynnelsen. Og i 1910 var to av tre filmer som ble vist i verden, franske. Charles Pathé var den mest dominerende produsenten på denne tiden, og han er et tidlig eksempel på vertikal integrasjon
3. På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Før var musikk noe man opplevde i sosiale sammenhenger, men nå kunne man sitte hjemme og høre på musikk helt alene. Man kunne også lagre musikken, og høre den om igjen og om igjen. Man kunne også høre på den musikken man ville, når man ville. Før kunne man bare dokumentere stil og improvisasjoner skriftlig, men nå kunne man bare spille det inn! Plateindustrien ble en kommersiell virksomhet.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Amerikansk kringkasting var reklamefinansiert, og bestod mye av underholdning. I Europa var det ofte ett stort kringkastingsselskap som fikk monopol
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Sensur og propaganda ble brukt aktivt i krigføringen. Radio og film fikk større betydning på bekostning av avisene, og underholdning ble brukt for å holde moralen oppe. Hollywood spilte en rolle i propagandakrigen. I Tyskland ble pressefriheten avviklet, og det var sterk sensur - Nå tok myndighetene full kontroll over avisene. Den tyske propagandaen ofte veldig overdreven. Propagandasjefen Goebbels sa at om man lyver nok ganger vil folk til slutt tro det er sant.
6. Hva er massemedier?
Massemedier er de organisasjonene og den teknologien som produserer og sprer buskap slik at store grupper mottakere tar imot samme budskap på tilnærmet samme tid. Noen eksempler på massemedier er: TV, dagsaviser, radio, internett.
7. Hva er allmennkringkasting?
Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingskanal som en offentlig tjeneste. Begrepet ble lansert i 1989 og kommer fra det engelske public service broadcasting. Kanalen skal basere seg på offentlig eller lisensbasert finansiering, og dette skal gjøre den uavhengig fra kommersielle krefter. Målet er at alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene.
I begynnelsen kunne en film være en sekvens og som varte i ca. et minutt. Det kunne være arbeidere som forlater fabrikken eller et tog som ankommer stasjonen. Etter hvert ble filmene lengre, og hadde en mer sammensatt handling. Ofte var kinofilmene ledsaget med store orkestre. Verdens første helaftens lydfilm kom i 1927. Etter hvert kom også fargefilmene.'
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike dominerte filmindustrien i begynnelsen. Og i 1910 var to av tre filmer som ble vist i verden, franske. Charles Pathé var den mest dominerende produsenten på denne tiden, og han er et tidlig eksempel på vertikal integrasjon
3. På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Før var musikk noe man opplevde i sosiale sammenhenger, men nå kunne man sitte hjemme og høre på musikk helt alene. Man kunne også lagre musikken, og høre den om igjen og om igjen. Man kunne også høre på den musikken man ville, når man ville. Før kunne man bare dokumentere stil og improvisasjoner skriftlig, men nå kunne man bare spille det inn! Plateindustrien ble en kommersiell virksomhet.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Amerikansk kringkasting var reklamefinansiert, og bestod mye av underholdning. I Europa var det ofte ett stort kringkastingsselskap som fikk monopol
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Sensur og propaganda ble brukt aktivt i krigføringen. Radio og film fikk større betydning på bekostning av avisene, og underholdning ble brukt for å holde moralen oppe. Hollywood spilte en rolle i propagandakrigen. I Tyskland ble pressefriheten avviklet, og det var sterk sensur - Nå tok myndighetene full kontroll over avisene. Den tyske propagandaen ofte veldig overdreven. Propagandasjefen Goebbels sa at om man lyver nok ganger vil folk til slutt tro det er sant.
6. Hva er massemedier?
Massemedier er de organisasjonene og den teknologien som produserer og sprer buskap slik at store grupper mottakere tar imot samme budskap på tilnærmet samme tid. Noen eksempler på massemedier er: TV, dagsaviser, radio, internett.
7. Hva er allmennkringkasting?
Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingskanal som en offentlig tjeneste. Begrepet ble lansert i 1989 og kommer fra det engelske public service broadcasting. Kanalen skal basere seg på offentlig eller lisensbasert finansiering, og dette skal gjøre den uavhengig fra kommersielle krefter. Målet er at alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene.
mandag 11. januar 2010
Store medieøyeblikk
1. Hva er ditt største medieøyeblikk i 2009?
Obama fikk Nobels fredspris i 2009. Jeg og Mari husker hovedsakelig at han så vidt svippet innom Norge for å motta prisen, og så forlot oss i sitt eget privatfly. Norge, stakkars, hadde forberedt seg i månedsvis, blant annet ved å låse igjen alle kumlokkene i Oslo sentrum. Linn Skåber i Nytt på nytt sammenlignet Norge med den gamle tanten i familien som har bakt kaker i ukevis, men som ingen vil besøke.
Hva er dine to største medieøyeblikk gjennom tidende? Ta for deg to slike høydepunkter (et positivt og en negativt).
Positiv: Jeg og Marte husker godt da Dagbladet kom med tegneserier på nett. Vi ble overlykkelige da vi edelig kunne lese Nemi uten å verken kjøpe eller åpne en papiravis. Dette liker vi: Tegneserier.
Negativ: Vi husker begge 9/11, selv om vi bare var 9 år gamle. USA ble angrepet utenfra av terrorister, og hendelsen sendte sjokkbølger gjennom hele den vestlige verden. Episoden utløste krigen mot terror. Jeg husker godt at jeg satt i stua og så på TV at det andre tårnet falt. Aftenpostens hjemmeside skriver om angrepet her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
