Los Angeles Times fotojournalisten Luis Sinco dokumenterte marinens angrep på Fallouja i november, 2004. Videoen kan ses på mediastorm.org.
Budskapet er å vise hvordan det har gått med James Miller (en tidligere soldat i Irak) etter at han har kommet hjem.
De bruker en veldig rolig musikk mens James Miller selv forteller om hvordan det har vært og om hvordan det er. Klippene går veldig sakte og de fader ut. Det gir en følelse om at man er deprimert og ikke helt vet hva man skal gjøre.
Det er en virkelig god video som viser hvordan krig påvirker et menneske. Alt i James Miller's liv ble forandret. Han visste ikke engang om han elsket sin forlovede da han kom tilbake. Det forteller litt om hvordan krig har forandret han.
tirsdag 11. november 2008
Internasjonal dag
Mandag 20. Oktober var det internasjonal dag i regi av Operasjon Dagsverk. Elevene på Vennesla Videregående Skole møtte opp på samfunnshuset for å høre på et foredrag om årets OD prosjekt, Shanglop. Deretter ble det vist en film i skolens kantine.
OD-dagen
På torsdag 23. Oktober var det igjen OD-dag. Dette er når elever jobber, og gir bort en dag av sin egen utdanning, for å gi andre, vanskeligerestilte en mulighet for å utdanne seg. Hvert år jobben rundt 120 000 ungdom for å samle inn ca. 30 millioner kroner til utdannelse. Inntektene til årets OD-dag går til Strømmestiftelsens prosjekt Shonglap. Shonglap er et ettåring kurs som gir unge jenter i Bangladesh som gir utdannelseog lærer jentene å bli selvstendige.
Hadde glemt å legge det ut..
Hadde glemt å legge det ut..
fredag 7. november 2008
Repetisjonsoppgaver side 91.
1. Sammensatte tekster er tekster som kombinerer skrift, lyd, bilde og/eller levende bilde, altså flere teksttyper. Spillefilmer og internett kan være sammensatte tekster. Et eksempel på sammensatt tekst uten digital teknologi er et bilde der kunstneren har skrevet navnet sitt i et hjørne. Da er bilde og skrift kombinert. En sammensatt tekst med digital teknologi kan være en film, der levende bilde, lyd og av og til tekst er kombinert. Det er lettere å kombine levende bilde, lyd og tekst med digital teknologi.
2. Brukerstyring er når brukeren bestemmer rekkefølgen på informasjonen, altså når og hvordan man vil få den. Brukerstyring er mye brukt på internett, i for eksempel nettaviser og lignende. Mange DVD-er har en brukerstyring i menyen der man kan velge hvilket kapittel i filmen man vil begynne med. Når man surfer på nettet er det alltid grei tå vite hvor man er. Jeg har et godt forhold med brukerstyring.
2. Brukerstyring er når brukeren bestemmer rekkefølgen på informasjonen, altså når og hvordan man vil få den. Brukerstyring er mye brukt på internett, i for eksempel nettaviser og lignende. Mange DVD-er har en brukerstyring i menyen der man kan velge hvilket kapittel i filmen man vil begynne med. Når man surfer på nettet er det alltid grei tå vite hvor man er. Jeg har et godt forhold med brukerstyring.
Repetisjonsoppgaver
1. Skrift, lyd, bilde og levende bilde er eksempler på teksttyper. Disse er byggesteinene i sammensatte tekster. I noen medietekster bruker vi en teksttype mens i andre kombinerer vi flere. Stumfilm (film uten lyd) er en enkel tekst, mens lydfilmen er sammensatt. Sms kan være både sammensatt av flere teksttyper, eller inneholde en enkelt teksttype, dette avhenger om det er et ikon med, eller ikke.
2. Statiske tekster er tekster som ikke forandrer seg, i alle fall hvis man ser bort fra forvitring og aldring. Eksempler på statiske tekster er bilde og skrift. Levende bilde og lyd er ikke stabile,men de er forandring hele tiden. De endrer seg over tid, altså de er dynamiske. Tv, filmer og internettsider kan være dynamiske.
2. Statiske tekster er tekster som ikke forandrer seg, i alle fall hvis man ser bort fra forvitring og aldring. Eksempler på statiske tekster er bilde og skrift. Levende bilde og lyd er ikke stabile,men de er forandring hele tiden. De endrer seg over tid, altså de er dynamiske. Tv, filmer og internettsider kan være dynamiske.
tirsdag 4. november 2008
Handel i Vennelsa sentrum gjennom tidene
Vennesla har gått fra å være en lang handlegate til å bli et lite sentrum. Hva var best?
Av Mari G. Haus, Marte Christiansen og Shako Farhad
Hvilke butikker fantes i Vennesla før, og hvordan var utvalget? ”Før var det et annerledes utvalg i sentrum.” sier Egelandsaa. Det fantes en veldig god slakterbutikk her og meieriutsalg. Margit Vetrhus har tradisjon i bygda. Hun solgte penere klær og sydde for folk. På Moseidmoen var det en møbelbutikk og en butikk som solgte herreklær. Det var også en radioforrettning, Fossheim skobutikk/skomaker og mye mer. Etter hvert kom det også en optiker dit. Vikeland var industriområdet, der fant man blant annet elektriker og rørlegger. Det var også kino, leger og tannleger. På Hunsfoss var det en manufakturforetning og bokhandel. ”Alt i alt var Vennesla godt dekket med butikker, men butikkene var spredt over et større areal enn de er nå.” Man trengte ikke å dra til byen for å få tak i det man behøvde, den gangen mer enn man må nå.
Prøver å konkurrere med Sørlandssenteret
Handelsmulighetene har utviklet seg mye gjennom tidene. Etter hvert som sentrum ble bygget, valgte mange å dra til Sørlandssenteret for å handle, fremfor å velge sentrum. Slik er det fremdeles. Før i tiden var det et yrende folkeliv i det som da var sentrum. Slik er det ikke nå lenger. Lenge var sentrum nesten øde, med få butikker for en liten målgruppe. Men politikerne har skjønt at man må stoppe handelslekkasjen. Det har blant annet blitt bygd flere butikker og leiligheter, slik at det skal bli mer liv i sentrum. Man kan finne butikker for enhver smak, og for de fleste målgrupper. Et av tiltakene er ”kjøp i Vennesla”, der de fleste av sentrumsbutikkene er medlemmer. Dette er at man kan gi et gavekort for nesten hele sentrum. Det er også noe som heter ”Superweekend”. Det er en superweekend hver måned, og da er det mange spennende tilbud og varer på salg. Det er også Handelens dag om sommeren og om vinteren. Da skjer det mye i Vennesla sentrum. Den nye gågata har også bidratt til at sentrum har blitt et veldig fint sted. Tilbudet på bosteder begynner å bli bra, og flere flytter til bygda, men det er selvsagt en del igjen.
Sentrum under utvikling
”Sentrum utvides alltid,” sier Odd Arild Nordlie, ved Vennesla kommune. I dag planlegges det å bygge en stor boligblokk syd for Røde Kors, med foretninger i den nederste etasjen. Dette skal hete Skansen.
Fem på gata
Vi stilte fem tilfeldige personer i Vennesla sentrum 10 spørsmål om handlemulighetene i sentrum:
1. Er du vanligvis fornøyd med det du kjøper her?
2. Hva synes du om utvalget i butikkene?
3. Savner du noen butikker?
4. Føler du at butikkene/utvalget i butikkene er tilpasset en bestemt målgruppe?
5. Hvordan synes du sentrum har utviklet seg?
6. Hvordan synes du utvalget av merkeklær er her?
7. Handler du mer her enn i Kristiansand/på Sørlandssenteret?
8. Hvilke butikker handler du oftest på?
9. Hvordan synes du prisnivået er her i forhold til i Kristiansand?
10. Hva handler du oftest her?
Maja Berger (27)
1. Ja. I dag har jeg kjøpt denne jakken, som jeg også er veldig fornøyd med.
2. Det er veldig bra. Det er spesielt et stort utvalg av sportsklær og -utstyr her.
3. Ja, flere klesbutikker hadde vært bra.
4. Nei.
5. Det er blitt bedre i det siste, med flere butikker.
6. De er gode på sportsmerkeklær her.
7. Jeg handler mest på Sørlandssenteret.
8. Jeg handler ofte mat og andre dagligvarer på Meny, trekanten, og sportsklær på sportsbutikkene, blant andre G-Sport.
9. Prisene er helt like.
10. Mat og sportsklær.
Kristin Nordhagen (47)
1. Ja, stort sett er jeg fornøyd med det jeg kjøper her.
2. Utvalget er sånn passe, men jeg savner butikker med vesker, belter, sko, osv.
3. Nei, ingen spesielle.
4. Ja, butikkene har som regel enten klær for yngre eller eldre mennesker. Det er ingen mellomting.
5. Det er blitt bedre.
6. Dårlig.
7. Jeg handler mest på Sørlandssenteret.
8. Det varierer.
9. Prisene er de samme.
10. Mat og klær.
De fleste er fornøyde
Av spørreundersøkelsen fant vi at de fleste er fornøyde med utvalget av butikker i sentrum. De mener sentrum har forbedret seg den siste tiden, men mange savner likevel enkelte butikker. Noen foretrekker Sørlandssenteret fremfor sentrum. Alle mener prisene er de samme i Vennesla som i Kristiansand.
Trenden snur
Handlemulighetene i Vennesla han forandret seg gjennom årene. Fra å være en lang handlegate med yrende liv, til et stille sentrum. Men nå begynner heldigvis trenden å forandre seg. Vennesla har som mål å konkurrere med sørlandssenteret og byen, og mange mener de er på god vei. Det er mange byggeprosjekter og ”sentrum utvides alltid”. Det har kommet mange nye butikker, og de fleste er fornøyde med sentrum igjen.
Av Mari G. Haus, Marte Christiansen og Shako Farhad
gode handlemuligheter
Gode muligheter
Det har aldri vært bedre muligheter for handel i Vennesla sentrum. I dag finner man butikker med klær, interiør, møbler, blomster, bøker, juveler, dagligvare og sportsutstyr, i tillegg til apotek, vinmonopol, hudpleie og frisør m.m. For en stund tilbake var situasjonen i Vennesla en annen: Venneslas butikker var spredt over et større areal, og det var mer folkeliv i Vennesla. Men var det bedre før?
Fra Vikeland til Sentrum
Først lå Vennesla sentrum på Vikeland, sier Sylvi Eigelandsaa, lærer ved Vennesla videregående skole. Der fantes det mange butikker, kino, pølsebu, bokhandel på hunsfoss og manufaktur. ”Butikkene var spredt over et større areal enn de er i dag: Butikkene lå langs veien fra Vikeland til sentrum slik vi kjenner det i dag.” I en kort periode på 50-tallet var det snakk om at sentrum skulle være på Moseidmoen, men denne ideen ble lagt på is. På 60-tallet lagde Thomas Jeger planer om og skisser til et nytt sentrum. Det så fint ut på en tegning, men lokalfolk reagerte negativt på planene, blant annet på de mange veiene som gikk utenom sentrum. Planene ble gjennomført likevel, og nå er mange fornøyde med tiltaket. Eikelandsbygget var starten på det som i dag er sentrum. Det ble bygd på 70-tallet, tett etterfulgt av flere butikker. Det var også et senter for ungdom ved kirka, og ved Grovane. Gjennom politiske vedtak ble sentrum flyttet fra Vikeland til dagens sentrum.
Gågata i Vennesla sentrum
Hvilke butikker fantes i Vennesla før, og hvordan var utvalget? ”Før var det et annerledes utvalg i sentrum.” sier Egelandsaa. Det fantes en veldig god slakterbutikk her og meieriutsalg. Margit Vetrhus har tradisjon i bygda. Hun solgte penere klær og sydde for folk. På Moseidmoen var det en møbelbutikk og en butikk som solgte herreklær. Det var også en radioforrettning, Fossheim skobutikk/skomaker og mye mer. Etter hvert kom det også en optiker dit. Vikeland var industriområdet, der fant man blant annet elektriker og rørlegger. Det var også kino, leger og tannleger. På Hunsfoss var det en manufakturforetning og bokhandel. ”Alt i alt var Vennesla godt dekket med butikker, men butikkene var spredt over et større areal enn de er nå.” Man trengte ikke å dra til byen for å få tak i det man behøvde, den gangen mer enn man må nå.
Prøver å konkurrere med Sørlandssenteret
Handelsmulighetene har utviklet seg mye gjennom tidene. Etter hvert som sentrum ble bygget, valgte mange å dra til Sørlandssenteret for å handle, fremfor å velge sentrum. Slik er det fremdeles. Før i tiden var det et yrende folkeliv i det som da var sentrum. Slik er det ikke nå lenger. Lenge var sentrum nesten øde, med få butikker for en liten målgruppe. Men politikerne har skjønt at man må stoppe handelslekkasjen. Det har blant annet blitt bygd flere butikker og leiligheter, slik at det skal bli mer liv i sentrum. Man kan finne butikker for enhver smak, og for de fleste målgrupper. Et av tiltakene er ”kjøp i Vennesla”, der de fleste av sentrumsbutikkene er medlemmer. Dette er at man kan gi et gavekort for nesten hele sentrum. Det er også noe som heter ”Superweekend”. Det er en superweekend hver måned, og da er det mange spennende tilbud og varer på salg. Det er også Handelens dag om sommeren og om vinteren. Da skjer det mye i Vennesla sentrum. Den nye gågata har også bidratt til at sentrum har blitt et veldig fint sted. Tilbudet på bosteder begynner å bli bra, og flere flytter til bygda, men det er selvsagt en del igjen.
Sentrum under utvikling”Sentrum utvides alltid,” sier Odd Arild Nordlie, ved Vennesla kommune. I dag planlegges det å bygge en stor boligblokk syd for Røde Kors, med foretninger i den nederste etasjen. Dette skal hete Skansen.
Fem på gata
Vi stilte fem tilfeldige personer i Vennesla sentrum 10 spørsmål om handlemulighetene i sentrum:
1. Er du vanligvis fornøyd med det du kjøper her?
2. Hva synes du om utvalget i butikkene?
3. Savner du noen butikker?
4. Føler du at butikkene/utvalget i butikkene er tilpasset en bestemt målgruppe?
5. Hvordan synes du sentrum har utviklet seg?
6. Hvordan synes du utvalget av merkeklær er her?
7. Handler du mer her enn i Kristiansand/på Sørlandssenteret?
8. Hvilke butikker handler du oftest på?
9. Hvordan synes du prisnivået er her i forhold til i Kristiansand?
10. Hva handler du oftest her?
Maja Berger (27)
1. Ja, jeg er fornøyd.
2. Utvalget er stort sett bra, men noen ganger er det vanskelig å finne det jeg leter etter.
3. Hm… Nei.
4. Nei, her er det noe for alle.
5. Jeg har ikke bodd her så lenge, så jeg vet ikke.
6. Det vet jeg ikke. Jeg er ikke så opptatt av merkeklær.
7. Jeg handler mest her fordi jeg jobber her. Det er enklest.
8. Cubus, Vero Moda og disse nye butikkene, som jeg ikke kan navnet på.
9. Prisnivået er det samme.
10. Klær og mat.
Joakim Lund (14)
1. Ja.
2. Utvalget er helt greit. Jeg får kjøpt alt jeg trenger.
3. Ja! Jeg savner Elkjøp. Hvis det hadde vært en Elkjøpbutikk her hadde jeg sluppet å dra til byen.
4. Nei, jeg synes ikke det.
5. Jeg synes det er blitt bedre. Det er positivt at det er kommet flere butikker her i det siste.
6. Det er dårlig, det er ingen butikker med merkeklær her. Jeg må fra til byen hvis jeg vil ha merkeklær.
7. Jeg handler mest her i Vennesla, men hvis jeg trenger noe spesielt må jeg dra til byen.
8. Det kommer an på hva jeg skal kjøpe.
9. Helt likt.
10. Det varierer.
Irene Haugås (17)
1. Når jeg handler i Vennesla kjøper jeg ofte ting jeg ikke har bruk for. Jeg pleier å være fornøyd med det jeg har kjøpt, men det er ikke sikkert jeg bruker det.
2. Det er greit utvalg her.
3. Ja! Hennes & Mauritz. Og en stor godteributikk! Det ville vært gøy med et ordentlig ungdoms- eller utested her også.
4. De enkelte butikkene er tilpasset en bestemt aldersgruppe.
5. Det er blitt bedre.
6. Det er ingen merkeklær her, så det er dårlig.
7. Nei, jeg handler oftest i byen.
8. Jeg reiser til byen hvis jeg trenger noe spesielt, men handler det vanligste her i Vennesla, ofte på Cubus.
9. Likt.
10. Klær.
Jan Gerhard Strømme (56)
1. Ja. I dag har jeg kjøpt denne jakken, som jeg også er veldig fornøyd med.
2. Det er veldig bra. Det er spesielt et stort utvalg av sportsklær og -utstyr her.
3. Ja, flere klesbutikker hadde vært bra.
4. Nei.
5. Det er blitt bedre i det siste, med flere butikker.
6. De er gode på sportsmerkeklær her.
7. Jeg handler mest på Sørlandssenteret.
8. Jeg handler ofte mat og andre dagligvarer på Meny, trekanten, og sportsklær på sportsbutikkene, blant andre G-Sport.
9. Prisene er helt like.
10. Mat og sportsklær.
Kristin Nordhagen (47)
1. Ja, stort sett er jeg fornøyd med det jeg kjøper her.
2. Utvalget er sånn passe, men jeg savner butikker med vesker, belter, sko, osv.
3. Nei, ingen spesielle.
4. Ja, butikkene har som regel enten klær for yngre eller eldre mennesker. Det er ingen mellomting.
5. Det er blitt bedre.
6. Dårlig.
7. Jeg handler mest på Sørlandssenteret.
8. Det varierer.
9. Prisene er de samme.
10. Mat og klær.
De fleste er fornøyde
Av spørreundersøkelsen fant vi at de fleste er fornøyde med utvalget av butikker i sentrum. De mener sentrum har forbedret seg den siste tiden, men mange savner likevel enkelte butikker. Noen foretrekker Sørlandssenteret fremfor sentrum. Alle mener prisene er de samme i Vennesla som i Kristiansand.
Trenden snur
Handlemulighetene i Vennesla han forandret seg gjennom årene. Fra å være en lang handlegate med yrende liv, til et stille sentrum. Men nå begynner heldigvis trenden å forandre seg. Vennesla har som mål å konkurrere med sørlandssenteret og byen, og mange mener de er på god vei. Det er mange byggeprosjekter og ”sentrum utvides alltid”. Det har kommet mange nye butikker, og de fleste er fornøyde med sentrum igjen.
tirsdag 21. oktober 2008
Av Mari Haus, Marte Christiansen, Shako Farhad, Magnus Homme og Nikky Resanovic
1. Forklar hva lukker og blender er, og hvordan de fungerer. Er det noe samspill mellom disse?
Lukkeren avgjør i hvilket tidsrom filmen utsettes for lys. Lang lukkertid gir en uskarp gjengivelse av et motiv i bevegelse, mens kort lukkertid ”fryser” motivet i bildet. Blenderen bestemmer hvor mye lys som slipper inn i filmen. Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet; liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet. Den totale lysmengden som slipper inn i filmen er et resultat av lukkeren og blenderens verdier.
2. Hva er forskjellen på MF og AF?
Hvis kameraet er innstilt på AF (autofokus) fokuserer kameraet. MF (manuellfokus) lar fotografen fokusere selv.
3. Hvordan oppnår man god og dårlig dybde i et bilde?
4. Hva er ISO?
5. ISO er lysfølsomhet. Høy ISO-verdi egner seg best hvis man tar bilder i mørket, for eksempel på en konsert. Høy ISO-verdi kan forårsake kornete bilder. Lav ISO-verdi passer best hvis det er lys der hvor man tar bilder.
6. Hvordan kan vi fryse bevegelser, og hvordan kan man illustrere fart og bevegelse?
Se spørsmål en.
Lukkeren avgjør i hvilket tidsrom filmen utsettes for lys. Lang lukkertid gir en uskarp gjengivelse av et motiv i bevegelse, mens kort lukkertid ”fryser” motivet i bildet. Blenderen bestemmer hvor mye lys som slipper inn i filmen. Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet; liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet. Den totale lysmengden som slipper inn i filmen er et resultat av lukkeren og blenderens verdier.
2. Hva er forskjellen på MF og AF?
Hvis kameraet er innstilt på AF (autofokus) fokuserer kameraet. MF (manuellfokus) lar fotografen fokusere selv.
3. Hvordan oppnår man god og dårlig dybde i et bilde?
4. Hva er ISO?
5. ISO er lysfølsomhet. Høy ISO-verdi egner seg best hvis man tar bilder i mørket, for eksempel på en konsert. Høy ISO-verdi kan forårsake kornete bilder. Lav ISO-verdi passer best hvis det er lys der hvor man tar bilder.
6. Hvordan kan vi fryse bevegelser, og hvordan kan man illustrere fart og bevegelse?
Se spørsmål en.
1. Et totalbilde er et avstandsbilde som gir oversikt over personer og omgivelser. I et halvnærbilde vises en person fra hodet og omtrent ned til knærne. I et nærbilde vises en persons hode og kropp, omtrent ned til skuldrene. Et ultranærbilde viser en liten del av en person, for eksempel bare øynene.
2. I fugleperspektiv tar kameraet bilde ovenfra og ned. I normalperspektiv står kamera i høyde med øynene til personen som blir fotografert. I froskeperspektiv tar kameraet bilde nedenfra og opp.
3. Vi stilte inn kameraet på TV og lang lukkertid. Dermed klarte vi å fotografere et bilde hvor motivet var uskarpt. På det andre bildet har vi feil fokus, altså fokuset er på bakgrunnen
4. Bildeserie
5. Eksempler på liten og stor dybdeskarphet
6. Bilde fotografert med kameraet innstilt på M (manuell)
fredag 10. oktober 2008
Oppgaver
1. Forklar hva lukker og blender er, og hvordan de fungerer.
Blender regulerer hvor mye lys som skal slippes inn. Når man har stor blender, får man mye lys inn, og omvendt. Du kan bestemme dybdeskarpheten med blenderen. Du får god dybdeskarphet med liten blenderåpning.
Lukkeren bestemmer hvor lenge man skal slippe lys inn. Har man liten lukkertid, er tiden du får lys inn liten. Er lyset sterkt, er det en liten lukketid. Har man lang lukkertid, får man bevegelse i bildet. Har man kort, fryser man bildet.
2. Hva er forskjellen på mf og af?
Når man har manuell fokus, må man stille fokusen selv. Når det er avtomatisk fokus, velger kameraet hva du skal fokusere på for deg.
3. Hvordan oppnår man god og dårlig dybde i et bilde?
Du får god dybdeskarphet med liten blenderåpning. Du får dårlig sybdeskarphet med stor blenderåpning.
4. Hva er ISO?
ISO er lysfølsomheten. Hvor mye lys som blir tatt opp i bildet. Når man har høy ISO, får man kornete bilder, og det er lite lys der du tar bildet. Har man lav ISO, er det mye lys der du tar blidet, og bildet blir skarpt.
5. Hvordan kan vi fyse bevegelser, og hvordan kan man illustrere fart?
Har man lang lukkertid, får man bevegelse i bildet. Har man kort, fryser man bildet.
Blender regulerer hvor mye lys som skal slippes inn. Når man har stor blender, får man mye lys inn, og omvendt. Du kan bestemme dybdeskarpheten med blenderen. Du får god dybdeskarphet med liten blenderåpning.
Lukkeren bestemmer hvor lenge man skal slippe lys inn. Har man liten lukkertid, er tiden du får lys inn liten. Er lyset sterkt, er det en liten lukketid. Har man lang lukkertid, får man bevegelse i bildet. Har man kort, fryser man bildet.
2. Hva er forskjellen på mf og af?
Når man har manuell fokus, må man stille fokusen selv. Når det er avtomatisk fokus, velger kameraet hva du skal fokusere på for deg.
3. Hvordan oppnår man god og dårlig dybde i et bilde?
Du får god dybdeskarphet med liten blenderåpning. Du får dårlig sybdeskarphet med stor blenderåpning.
4. Hva er ISO?
ISO er lysfølsomheten. Hvor mye lys som blir tatt opp i bildet. Når man har høy ISO, får man kornete bilder, og det er lite lys der du tar bildet. Har man lav ISO, er det mye lys der du tar blidet, og bildet blir skarpt.
5. Hvordan kan vi fyse bevegelser, og hvordan kan man illustrere fart?
Har man lang lukkertid, får man bevegelse i bildet. Har man kort, fryser man bildet.
tirsdag 7. oktober 2008
Oppgaver
1. Nyheter kan vi se på som underholdning, men de blir først og fremst regnet som informasjon, som faktauttrykk. Nyhetsmedia har en viktig oppgave med å informere oss, både om hva som skjer, og hvorfor ting skjer, slik at vi har et godt grunnlag for å orientere oss i verden. Kjernen i nyhetssjangeren er at den tar utgangspunkt i noe som har hendt eller skal hende i nær framtid.
2. Den mest tradisjonelle sjangerkonvensjonen er å sette opp informasjonen etter hvor viktig den er: Den såkalte omvendte pyramiden. Siden leseren ofte bare skumleser avissidene, er det fornuftig at det viktigste kommer først. Når interessen er vekt gjennom en slående tittel, blir de mest sentrale poengene sammenfattet i ingressen.
3. Nyheter i radio og tv er ofte bygd opp etter dramaturgiske prinsipper. APUS er en god huskeregel for dramaturgien i nyhetene på tv og i radio og står for anslag, presentasjon, utvikling og slutt.
4. Nyheter med samme tema kan bli lenket opp mot hverandre, slik at leserne skaper sin egen rekkefølge og sin egen vei gjennom nyhetsstoffet. Nyheter kan bestå av en rekke teksttyper: Skrift, animasjoner, grafiske illustrasjoner, lydopptak og filmsnutter. Kontinuerlig deadline er også et kjennetegn på nettnyheter. Nyheter på nettet kan publiseres og oppdateres hele tiden.
5. Presseetikken er viktig i alt journalistisk arbeid med nyheter. En nyhetssak skal ikke bryte med de etiske retningslinjene i Vær-varsom-plakaten. Vær-varsom-plakaten inneholder regler om hvordan journalister skal oppføre seg overfor kilder og omtalte personer.
6. Gjennom Pressens faglige utvalg (PFU) passer media selv på hvordan de etiske retningslinjene i plakatene blir fulgt opp. De mediene som blir klagd inn for PFU, er pliktige til å trykke en unnskyldning eller fortelle om overtramp de har gjort, dersom klageren får medhold.
K – konflikt
V – Vesentlighet
I – Identifikasjon
S – Sensasjon
A – Aktualitet
1. Nyheter kan vi se på som underholdning, men de blir først og fremst regnet som informasjon, som faktauttrykk. Nyhetsmedia har en viktig oppgave med å informere oss, både om hva som skjer, og hvorfor ting skjer, slik at vi har et godt grunnlag for å orientere oss i verden. Kjernen i nyhetssjangeren er at den tar utgangspunkt i noe som har hendt eller skal hende i nær framtid.
2. Den mest tradisjonelle sjangerkonvensjonen er å sette opp informasjonen etter hvor viktig den er: Den såkalte omvendte pyramiden. Siden leseren ofte bare skumleser avissidene, er det fornuftig at det viktigste kommer først. Når interessen er vekt gjennom en slående tittel, blir de mest sentrale poengene sammenfattet i ingressen.
3. Nyheter i radio og tv er ofte bygd opp etter dramaturgiske prinsipper. APUS er en god huskeregel for dramaturgien i nyhetene på tv og i radio og står for anslag, presentasjon, utvikling og slutt.
4. Nyheter med samme tema kan bli lenket opp mot hverandre, slik at leserne skaper sin egen rekkefølge og sin egen vei gjennom nyhetsstoffet. Nyheter kan bestå av en rekke teksttyper: Skrift, animasjoner, grafiske illustrasjoner, lydopptak og filmsnutter. Kontinuerlig deadline er også et kjennetegn på nettnyheter. Nyheter på nettet kan publiseres og oppdateres hele tiden.
5. Presseetikken er viktig i alt journalistisk arbeid med nyheter. En nyhetssak skal ikke bryte med de etiske retningslinjene i Vær-varsom-plakaten. Vær-varsom-plakaten inneholder regler om hvordan journalister skal oppføre seg overfor kilder og omtalte personer.
6. Gjennom Pressens faglige utvalg (PFU) passer media selv på hvordan de etiske retningslinjene i plakatene blir fulgt opp. De mediene som blir klagd inn for PFU, er pliktige til å trykke en unnskyldning eller fortelle om overtramp de har gjort, dersom klageren får medhold.
K – konflikt
V – Vesentlighet
I – Identifikasjon
S – Sensasjon
A – Aktualitet
tirsdag 23. september 2008
Lille Rødhette
Vi fikk i oppgave i media å lage en reportasje, artikkel, intervju o.l. Dette er det jeg skrev:
Ulv spiste jente og bestemor
I går kveld kl. 16.00 ble en jente på 8 år og hennes bestemor mirakuløst reddet fra ulvens mage.
Lille Rødhette ble angrepet av en ulv i går. http://www.heavenandearthdesigns.com/Lurte seg inn
Lille Rødhette (8) skulle gå til bestemoren sin med kaker og vin da hun møtte en ulv på veien. ”Da jeg møtte ulven på veien til bestemor syntes jeg han virket grei. Han fortalte meg om blomstene og jeg ville plukke noen.” Men dette var ikke alt Lille Rødhette sa til ulven. Hun fortalte også hvor bestemoren bodde. Ulven gikk senere til bestemorens hus, og spiste henne brutalt. Bestemor (68) forteller om den grusomme episoden som skjedde i går kveld: ” Da ulven banket på døren var jeg sikker på at det var Lille Rødhette, så jeg slapp han inn. Det kommer jeg til å angre på for resten av mitt liv. Ulven slukte meg hel!”
Lille Rødhette (8) skulle gå til bestemoren sin med kaker og vin da hun møtte en ulv på veien. ”Da jeg møtte ulven på veien til bestemor syntes jeg han virket grei. Han fortalte meg om blomstene og jeg ville plukke noen.” Men dette var ikke alt Lille Rødhette sa til ulven. Hun fortalte også hvor bestemoren bodde. Ulven gikk senere til bestemorens hus, og spiste henne brutalt. Bestemor (68) forteller om den grusomme episoden som skjedde i går kveld: ” Da ulven banket på døren var jeg sikker på at det var Lille Rødhette, så jeg slapp han inn. Det kommer jeg til å angre på for resten av mitt liv. Ulven slukte meg hel!”
Led av sjelden sykdom
Lille Rødhette ankom huset til bestemor en stund senere enn ulven. Hun gikk inn i huset, men merket at noe var galt. ”Bestemor virket så rar når jeg kom. Hun hadde så store øyne, ører, hender og munn. Først prøvde han å bortforklare seg, men plutselig føk han opp av sengen og slukte meg hel!” Det var et lykketreff at han slukte dem hele. Legene på Oslo Universitetssykehus ser på hendelsen som et medisinsk mirakel. Ulver har magesyre som dreper med gang man kommer ned i magesekken. Det er et under at de overlevde. Etter å ha undersøkt ulvens mage sier veterinær Håkon Hansen: ” Ulven led av en sjelden sykdom Multifippel sktiose.” Dette er en sykdom som svekker magesyren hos ulver.
Lille Rødhette ankom huset til bestemor en stund senere enn ulven. Hun gikk inn i huset, men merket at noe var galt. ”Bestemor virket så rar når jeg kom. Hun hadde så store øyne, ører, hender og munn. Først prøvde han å bortforklare seg, men plutselig føk han opp av sengen og slukte meg hel!” Det var et lykketreff at han slukte dem hele. Legene på Oslo Universitetssykehus ser på hendelsen som et medisinsk mirakel. Ulver har magesyre som dreper med gang man kommer ned i magesekken. Det er et under at de overlevde. Etter å ha undersøkt ulvens mage sier veterinær Håkon Hansen: ” Ulven led av en sjelden sykdom Multifippel sktiose.” Dette er en sykdom som svekker magesyren hos ulver.
Jeger ble helt
Jegeren Arne Jacobsen (43) var på vei hjem da han hørte ulven snorke inne i huset til bestemor. ”Jeg visste at noe var galt når jeg hørte den snorkingen.” Jacobsen gikk inn i huset uten redsel for farene, og så ulven i sengen. ”Jeg tenkte at bestemor kunne ligge inni magen ennå, så jeg snittet opp magen på ulven.” Ut av den oppsnittede, mørke magen sprang Lille Rødhette, og senere bestemor. Bestemor var syk fra før av, og tiden i magen tappet henne helt for krefter. Hun ligger fremdeles på sykehuset, men regner med å bli friskmeldt i løpet av uken. ”Det var så skummelt og ekkelt inni ulven. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Men heldigvis hadde jeg en skytsengel som passet på meg.” Lille Rødhette er helt bestemt på at Jeger Jacobsen er en ekte helt.
Jegeren Arne Jacobsen (43) var på vei hjem da han hørte ulven snorke inne i huset til bestemor. ”Jeg visste at noe var galt når jeg hørte den snorkingen.” Jacobsen gikk inn i huset uten redsel for farene, og så ulven i sengen. ”Jeg tenkte at bestemor kunne ligge inni magen ennå, så jeg snittet opp magen på ulven.” Ut av den oppsnittede, mørke magen sprang Lille Rødhette, og senere bestemor. Bestemor var syk fra før av, og tiden i magen tappet henne helt for krefter. Hun ligger fremdeles på sykehuset, men regner med å bli friskmeldt i løpet av uken. ”Det var så skummelt og ekkelt inni ulven. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Men heldigvis hadde jeg en skytsengel som passet på meg.” Lille Rødhette er helt bestemt på at Jeger Jacobsen er en ekte helt.
Dyrevernerne raser
Dyrevernets representant Kristine Eik vil at Jacobsen skal bli dømt for dyreplageri. ”Det å drepe et dyr for å hjelpe et menneske, kan jeg forstå. Men å pine det stakkas dyret til døde ved å putte steiner i magen dens, det er dyreplageri!” Moren til Lille Rødhette og mange andre mener at disse påstandene ikke holder mål. ”Denne mannen er en helt! Han reddet Lille Rødhette og bestemoren. Han skal ikke settes i fengsel” Politiet er satt på saken, og sier at det ikke kommer til å bli noen rettssak, fordi handlingen ble utført i selvforsvar og i god tro.
Gikk bra til slutt
Nå kan Jegeren, Lille Rødhette og bestemor puste lettet ut over at alt gikk så bra. ”Vi var veldig heldige!” sier bestemor. ”Jeg skal aldri snakke med en ulv igjen, og jeg skal alltid gjøre som mor sier.” Sier Lille Rødhette med et glimt i øyet.
Nå kan Jegeren, Lille Rødhette og bestemor puste lettet ut over at alt gikk så bra. ”Vi var veldig heldige!” sier bestemor. ”Jeg skal aldri snakke med en ulv igjen, og jeg skal alltid gjøre som mor sier.” Sier Lille Rødhette med et glimt i øyet.
fredag 12. september 2008
Media
Media og kommunikasjon.
Mediefaget handler om forskjellige måter mennesker kommuniserer med hverandre. Man kan spre tanker, følelser og kunnskaper på mange forskjellige måter. Noe av det vi kommer til å gjøre i media er å lære å redigere bilder, lage filme rog lydklipp, og være "jounalister".
Hensikten med denne bloggen er at vi skal lære å hvordan man lager en blogg, hvordan man skal publisere ting, og det er en måte å lære en av formene vi kan kommunisere med hverandre.
Mediefaget handler om forskjellige måter mennesker kommuniserer med hverandre. Man kan spre tanker, følelser og kunnskaper på mange forskjellige måter. Noe av det vi kommer til å gjøre i media er å lære å redigere bilder, lage filme rog lydklipp, og være "jounalister".
Hensikten med denne bloggen er at vi skal lære å hvordan man lager en blogg, hvordan man skal publisere ting, og det er en måte å lære en av formene vi kan kommunisere med hverandre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
