Av Mari Haus, Marte Christiansen, Shako Farhad, Magnus Homme og Nikky Resanovic

1. Forklar hva lukker og blender er, og hvordan de fungerer. Er det noe samspill mellom disse?
Lukkeren avgjør i hvilket tidsrom filmen utsettes for lys. Lang lukkertid gir en uskarp gjengivelse av et motiv i bevegelse, mens kort lukkertid ”fryser” motivet i bildet. Blenderen bestemmer hvor mye lys som slipper inn i filmen. Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet; liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet. Den totale lysmengden som slipper inn i filmen er et resultat av lukkeren og blenderens verdier.
2. Hva er forskjellen på MF og AF?
Hvis kameraet er innstilt på AF (autofokus) fokuserer kameraet. MF (manuellfokus) lar fotografen fokusere selv.
3. Hvordan oppnår man god og dårlig dybde i et bilde?
4. Hva er ISO?
5. ISO er lysfølsomhet. Høy ISO-verdi egner seg best hvis man tar bilder i mørket, for eksempel på en konsert. Høy ISO-verdi kan forårsake kornete bilder. Lav ISO-verdi passer best hvis det er lys der hvor man tar bilder.
6. Hvordan kan vi fryse bevegelser, og hvordan kan man illustrere fart og bevegelse?
Se spørsmål en.

1. Et totalbilde er et avstandsbilde som gir oversikt over personer og omgivelser. I et halvnærbilde vises en person fra hodet og omtrent ned til knærne. I et nærbilde vises en persons hode og kropp, omtrent ned til skuldrene. Et ultranærbilde viser en liten del av en person, for eksempel bare øynene.

2. I fugleperspektiv tar kameraet bilde ovenfra og ned. I normalperspektiv står kamera i høyde med øynene til personen som blir fotografert. I froskeperspektiv tar kameraet bilde nedenfra og opp.

3. Vi stilte inn kameraet på TV og lang lukkertid. Dermed klarte vi å fotografere et bilde hvor motivet var uskarpt. På det andre bildet har vi feil fokus, altså fokuset er på bakgrunnen

4. Bildeserie

5. Eksempler på liten og stor dybdeskarphet

6. Bilde fotografert med kameraet innstilt på M (manuell)

Oppgaver

1. Forklar hva lukker og blender er, og hvordan de fungerer.
Blender regulerer hvor mye lys som skal slippes inn. Når man har stor blender, får man mye lys inn, og omvendt. Du kan bestemme dybdeskarpheten med blenderen. Du får god dybdeskarphet med liten blenderåpning.
Lukkeren bestemmer hvor lenge man skal slippe lys inn. Har man liten lukkertid, er tiden du får lys inn liten. Er lyset sterkt, er det en liten lukketid. Har man lang lukkertid, får man bevegelse i bildet. Har man kort, fryser man bildet.

2. Hva er forskjellen på mf og af?
Når man har manuell fokus, må man stille fokusen selv. Når det er avtomatisk fokus, velger kameraet hva du skal fokusere på for deg.

3. Hvordan oppnår man god og dårlig dybde i et bilde?
Du får god dybdeskarphet med liten blenderåpning. Du får dårlig sybdeskarphet med stor blenderåpning.

4. Hva er ISO?
ISO er lysfølsomheten. Hvor mye lys som blir tatt opp i bildet. Når man har høy ISO, får man kornete bilder, og det er lite lys der du tar bildet. Har man lav ISO, er det mye lys der du tar blidet, og bildet blir skarpt.

5. Hvordan kan vi fyse bevegelser, og hvordan kan man illustrere fart?
Har man lang lukkertid, får man bevegelse i bildet. Har man kort, fryser man bildet.

Oppgaver


1. Nyheter kan vi se på som underholdning, men de blir først og fremst regnet som informasjon, som faktauttrykk. Nyhetsmedia har en viktig oppgave med å informere oss, både om hva som skjer, og hvorfor ting skjer, slik at vi har et godt grunnlag for å orientere oss i verden. Kjernen i nyhetssjangeren er at den tar utgangspunkt i noe som har hendt eller skal hende i nær framtid.
2. Den mest tradisjonelle sjangerkonvensjonen er å sette opp informasjonen etter hvor viktig den er: Den såkalte omvendte pyramiden. Siden leseren ofte bare skumleser avissidene, er det fornuftig at det viktigste kommer først. Når interessen er vekt gjennom en slående tittel, blir de mest sentrale poengene sammenfattet i ingressen.
3. Nyheter i radio og tv er ofte bygd opp etter dramaturgiske prinsipper. APUS er en god huskeregel for dramaturgien i nyhetene på tv og i radio og står for anslag, presentasjon, utvikling og slutt.
4. Nyheter med samme tema kan bli lenket opp mot hverandre, slik at leserne skaper sin egen rekkefølge og sin egen vei gjennom nyhetsstoffet. Nyheter kan bestå av en rekke teksttyper: Skrift, animasjoner, grafiske illustrasjoner, lydopptak og filmsnutter. Kontinuerlig deadline er også et kjennetegn på nettnyheter. Nyheter på nettet kan publiseres og oppdateres hele tiden.
5. Presseetikken er viktig i alt journalistisk arbeid med nyheter. En nyhetssak skal ikke bryte med de etiske retningslinjene i Vær-varsom-plakaten. Vær-varsom-plakaten inneholder regler om hvordan journalister skal oppføre seg overfor kilder og omtalte personer.
6. Gjennom Pressens faglige utvalg (PFU) passer media selv på hvordan de etiske retningslinjene i plakatene blir fulgt opp. De mediene som blir klagd inn for PFU, er pliktige til å trykke en unnskyldning eller fortelle om overtramp de har gjort, dersom klageren får medhold.

K – konflikt
V – Vesentlighet
I – Identifikasjon
S – Sensasjon
A – Aktualitet