1. Radio
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am- og fm-kringkasting etc.)Kort utgreing
En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret. Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar informasjon via en høyttaler.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM krever større frekvensbånd enn AM, og siden det er flere frekvenser tilgjengelig jo lenger opp vi kommer i båndene, desto flere stasjoner er det plass til som kan sende mer informasjon. En annen effekt er at de kortere radiobølgene oppfører seg mer som lys. De stråler rett frem, og bølgene reflekteres ikke tilbake til jorden av ionosfæren, noe som resulterer i en kortere effektiv rekkevidde. FM-mottakerne er utsatt for fengslingseffekten, som vil si at radioen kun mottar det sterkeste signalet selv om flere signaler sender på samme frekvens. FM-mottakere påvirkes i liten grad av interferens fra lyn og utladninger i atmosfæren.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen (MF -- 0,300 MHz til 3 MHz). AM-radio bruker amplitudemodulasjon som forsterker amplituden i sendersignalet proporsjonalt med lyden ved mikrofonen, samtidig som senderfrekvensen forblir uforandret. Ved lave nivåer på inn-signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/støy-forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.

b) Hvem oppfant radioen?
Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell, men det var Heinrich Rudolf Hertz som var den første til å bekrefte Maxwells teorier gjennom eksperimenter. Dette skjedde mellom 1886 og 1888.

c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
Reportasjen: Reportasjen er en vanlig sjanger i dagens radio. Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og en dyktig reporter bør kunne skape bilder i folkets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og lar seg rive med i begivenhetens hendelser. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede på begivenhetens hendelsessted.
Kåseri: Kåseri er en muntlig sjanger og er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten. Den har korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Man vil ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren ikke kan følge med. Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Det bør også være aktuelt.
Intervju:
Nyhetsmelding: Et nyhetsmelding er en kort presentasjon av noe som har hendt. Lytteren venter svar på spørsmålene: hvem – hva – hvor – hvordan – hvorfor – med hvilken konsekvens
Reportasje:
Kommentarer og kronikker:
Montasje:
Dokumentar:
Faktaprogrammer: Faktaprogrammer presenterer dokumentarer basert på informasjon og består av virkelighetsfortellinger, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
Fiksjon: I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte begivenheter. Denne begivenheten har aldri funnet sted. Science fiction er en rendyrket fiksjon.
Nyheter: Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de involverte i saker.
Foredrag: En av allmennkringkastingens offisielle hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av foredragsholderen selv.
Opplesning: Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespillet: I radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. Det var lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv
Underholdningsprogrammet: Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.

d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene
Jeg hører egentlig ikke så veldig mye på radio, og når jeg gjør det, hører jeg bare på musikk
PodkastingMed internett har også begrepet podkasting sett dagens lys. Hva er podkasting? Finn eksempler og beskriv dem.
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS, som er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra internett fortløpende og automatisk.. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).

Min mediehistorie

Jeg kan ikke huske første gangen jeg så på tv, hørte på radio eller kassetter. Jeg tror jeg gjorde alle disse tingene fra jeg var veldig liten. På tv husker jeg at jeg så på barnetv, fra 6 til halv 7. Dette var høydepunktet i hverdagen. Jeg husker sesam stasjon, portveien 2, mumitrollet, postmann Pat, brannmann Sam og mye mer. Det var også barnetv på lørdager, som kykkelikokos. Nå ser jeg veldig mye på TV. Det er mange programmer, serier og føljetonger som jeg følger med på, både daglige og ukentlige. Dette gjør at jeg bruker mye tid foran TV-en. Når jeg går sammen med venner, ser vi ofte på TV, ser på filmer eller går på kino.

Jeg så også mye på film når jeg var liten. Jeg hadde en stor samling av disneyfilmer, Løvenes Konge, Snehvit og de syv dvergene, Dumbo, Pocahontas, og mange flere. Hadde vel over 50 VHS filmer, og samlingen vokste lenge. Så gikk det over til DVD. Den første DVD filmen vi hadde var Løvenes Konge 3: Hakuna Matata. Vi satt og så på den på en gammel data oppe, fordi vi ikke hadde DVDspiller. Nå ser jeg mye på film i helgene, særlig med venner. Da leier vi ofte filmene.

Radio hørte jeg ikke så mye på, og det gjør jeg ikke nå heller. Men jeg hørte alltid på kassetter i bilen når vi reiste til hyttene våre. Vi hadde en hel pose med kassetter, og der var både sanger og fortellinger. Nå hører jeg bare på radio når jeg kjører bil lenge, mobilen min har ikke radio, så jeg får ikke høre på radio på tog.

Jeg fikk min første mobil julen jeg fylte 10 år. Det første jeg gjorde var å ringe til bestevennen min og fortelle nyheten. Det var en nokiamodell. Nesten alle de som hadde mobil i klassen hadde den samme modellen. Man kunne ha melodier på mobilen, men bare sånne som sa pip, piip, pip, men det var helt fantastisk på den tiden. Mobilen gjorde at jeg kunne ringe til venner når jeg ville, jeg kunne sende meldinger og spille et spill på den. Dette gjorde at jeg holdt bedre kontakt med venner som bodde langt unna, da jeg slapp å skrive brev. Jeg ble også mer tilgjengelig, man kan nå meg nesten alltid.

Det første jeg leste var Donald Duck blader. Deretter gikk det over i bøker. Aviser leser jeg ikke så mye av, men jeg leser VG en del om sommeren, og jeg leser Vennesla Tidene og tegneseriene i Fædrelandsvennen. Dette gjør at jeg får med meg litt nyheter fra overskriftene, men ikke så veldig mye.

Oppgaver

Oppgaver til kap. 10:
1. Med teknologisk determinisme mener vi at teknologien er satt i sentrum. Samfunnet endrer seg pga. teknologien utvikler seg.
2. Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie startet når Norges første trykkeri kom så seint som i 1643.
4. De første avisene kom i 1605 med den nederlandske avisen Nieuwe Tijdinghe.


Oppgaver til kap. 11.
1. Ytringsfrihet er retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og andre forhold i skrift, tale og andre skriftformer.
2. Den første avisen var Norske Intelligenz-Seddeler av Samuel Conrad Schwach.
3. Det som ligger i begrepet offentlighet er at det er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med anledning til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene.

BarneTV gjennom tidene.

Lekestue fra 1960-tallet hadde en voksen kvinnelig programleder. Hun sto for all underholding, som bestod av å lage bilder ved å lime ulltråd og knapper på et ark, og å lese høyt (på norsk) fra en svensk barnebok med tittelen Da vesle Anne var forkjølet. Skjermen var svart/hvit, og det ble lagt vekt på å lære barna å være snille og høflige. Innledningsmusikken er stille og rolig.


Portveien 2 hadde en mannlig programleder med ’80-tallsstil. Programmet var i farger, og inneholdt mye sang og musikk. I episoden fikk vi se programlederen jobbe i hagen. Programmet legger vekt på å lære barna noe, og det blir vist at menn nå kan (og bør) ta del i barneoppdragelsen. Det er en tegneserieinnledning med musikk.


I Barnas supershow fra 2004 er det barna som er programlederne. Forholdet mellom barn og voksne er snudd på hodet, og programmet viser at barna kan ta styringen. Voksne spiller forskjellige roller i serien, der de blir fremstilt som dummere enn barna. Programmet tar i bruk høy og ”rocka” musikk, som er mer bråkete og med betydelig mer volum enn musikken som blir brukt i Lekestue. Det blir også tatt i bruk mye farger i dette programmet. Temaet i episoden vi får se er dans. Programmet er ikke lærerikt og viser ikke til fakta når det viser ”hvordan stepping ble til”.



Mari, Marte og Shako.