Lekestue fra 1960-tallet hadde en voksen kvinnelig programleder. Hun sto for all underholding, som bestod av å lage bilder ved å lime ulltråd og knapper på et ark, og å lese høyt (på norsk) fra en svensk barnebok med tittelen Da vesle Anne var forkjølet. Skjermen var svart/hvit, og det ble lagt vekt på å lære barna å være snille og høflige. Innledningsmusikken er stille og rolig.
Portveien 2 hadde en mannlig programleder med ’80-tallsstil. Programmet var i farger, og inneholdt mye sang og musikk. I episoden fikk vi se programlederen jobbe i hagen. Programmet legger vekt på å lære barna noe, og det blir vist at menn nå kan (og bør) ta del i barneoppdragelsen. Det er en tegneserieinnledning med musikk.
I Barnas supershow fra 2004 er det barna som er programlederne. Forholdet mellom barn og voksne er snudd på hodet, og programmet viser at barna kan ta styringen. Voksne spiller forskjellige roller i serien, der de blir fremstilt som dummere enn barna. Programmet tar i bruk høy og ”rocka” musikk, som er mer bråkete og med betydelig mer volum enn musikken som blir brukt i Lekestue. Det blir også tatt i bruk mye farger i dette programmet. Temaet i episoden vi får se er dans. Programmet er ikke lærerikt og viser ikke til fakta når det viser ”hvordan stepping ble til”.
Mari, Marte og Shako.
tirsdag 6. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar