Repitisjonsoppgaver kap 17 og 18

Kap 17

1. Hva mener vi med mediepolitikk?Mediepolitikk handler om hvem som skal styre medieutviklinga. Skal det være de som eier, de som arbeider, de som bruker eller politikerne?Det som er et sentralt mål for mediepolitikken i Norge er å bruke media til å styrke demokratiet, sikre ytringsfrihet og tilgang for alle.

2. Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet ble avgrenset i 1981?De første som fikk drive med radio- og Tv-virksomhet var nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.

3. Hva mener vi med kommersialisering?- Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg. 4. Hva ligger i begrepet duopol?- Et duopol er et market der det bare finnes to aktører: Det brukes om konkurransen mellom to kringkastingssystem. Et system der statlig og kommersielt fjernsyn ble drevet parallelt, og begge hadde monopol på virksomheten sin.
5. Hva mener vi med eierkonsentrasjon?- At noen få eiere eier det meste av avismarkedet.

Kap 18

1. Når kom de første norske avisene med internett-utgaver?Fra 1995 kom avisene med såkalte ”nettaviser”. I begynnelsen hadde det lite å si for papiravisene, men i 2005 begynte dagbladet og VG å merke et stort fall i opplaget

2. Hvilket medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?Satellitt-tv som gir mange av minoritetsbakgrunn en mulighet til å se sendinger på eget morsmål.Internett som åpner for å holde kontakt med andre fra samme kultur til tross for store geografiske avstander. I
De største minoritetene i Norge har sine egne publikasjoner. Noen eksempler er: Utrop, Immigranten og Migrapolis.

Repetisjonsoppgaver kap 15 og 16.

Kap 15
1. Radioen ble sensurert og beslaglagt. Det ble lagt stor vekt på propaganda i både aviser og radio, film. Det ble etablert lydfilmaviser og høytalere med propaganda i en del byer. Avisene ble opprettet illegale aviser. Plakater ble utnyttet aktivt i propagandakampen.
2. Okkupasjonsmakta etablerte lydfilmaviser og høytalere med propaganda i noen byer.
3. Det som kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden er at de hadde krigen som tema.
4. 1950-åra var det store tiåret for radio og film


Kap 16.
1. NRK startet med faste TV-sendinger i 1960.
2. Radioen ble til en sekundæraktivitet. Programmene ble lettere og inneholdt mer populærmusikk.
3. Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4. Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.
5. Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.