1. Sannhetsargumentet, demokratiargumentet og dannelsesargumentet.
2. Begrensningene i ytringsfriheten deles i 3:
- personvern: injurier, privatlivets fred, personopplysninger.
- Diskriminering: rasisme, seksuell legning, kjønn, religion.
- Skadelige ytringer: visse typer pornografi, voldsskildringer, rikets sikkerhet.
3. Privatlivets fred er et begrep som betyr retten til å få være i fred.
4. Sensitive personopplysninger er spesielt følsomme personopplysninger som det er viktig ikke kommer på avveie, og som må beskyttes svært godt. Eksempler på sensitive personopplysninger er:
- Rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning.
- At en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling.
- Helseforhold
- Seksuelle forhold
- Medlemskap i fagforeninger.
5. Personvernet kan trues på internett på mange måter. Man registreres, det installeres små informasjonskapsler, IP-adressen registreres, osv.
6. Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Norske Avisers Landsforening. Redaktørplakaten ivaretar mediemangfoldet.
7. Pressestøtten er et statlig økonomisk tilskudd til visse aviser, slik at ingen aviser får monopol eller blir for dominerende. Det gis pressestøtte for å sikre ar det finnes flere aviser i Norge enn de som lønner seg på markedet. Det er uheldig om en lokalavis har monopol, eller om mindre aviser, som ikke er lønnsomme, forsvinner. Derfor mottar slike aviser statlige overføringer.
tirsdag 17. november 2009
onsdag 4. november 2009
Digital fortelling
http://mediastorm.org/0024.htm
Dette var en gripende og sterk film om tutsiene i Rwanda. Det blir brukt fortellerstemmer, videoer, stillbilder, tekst og lyd om hverandre. Denne digitale fortellingen handler om de som overlevde, ikke de som døde.
Fortellingen begynner sterk med en video av ei jente som viser fram bildene av mora og broren. bildene viser skjelletter.
Bildene har ofte mørke og sterke farger. Når det er portretter er det nesten alltid svart bakgunn, og det er nesten som om personene forsvinner i skyggene Redigeringen er laget på noen steder slik at mbildene følger musikken.
Fortellerstemmene snakker enten engelsk eller Rwandisk, men selv de engelske stemmene kan du høre har en afrikans aksent.
Det er mange sterke videoer og bilder i denne digitale fortellingen. De viser tragedier og sorg på en gripende måte. Døde mennesker, voldsmenn, uskyldige kvinner som forteller om hendelsene, og uskyldige barn som er produktet av voldtektene tutsikvinnene ble utsatt for.
Noe som er veldig fryktelig å høre om er alle kvinnene som snakker om forholdene til sine egne barn. Noen som sier at de hater barna sine, noen tør ikke fortelle familien sin at de er glad i barna sine. Det er heldigvis noen få forteller at de elsker barna sine uansett. Alle disse barna er et resultat av de grufulle voldtektene kvinnene ble utsatt for.
Lyden som blir brukt er fortellerstemmene, og stemningsfull musikk med trommer.
Dette var en gripende og sterk film om tutsiene i Rwanda. Det blir brukt fortellerstemmer, videoer, stillbilder, tekst og lyd om hverandre. Denne digitale fortellingen handler om de som overlevde, ikke de som døde.
Fortellingen begynner sterk med en video av ei jente som viser fram bildene av mora og broren. bildene viser skjelletter.
Bildene har ofte mørke og sterke farger. Når det er portretter er det nesten alltid svart bakgunn, og det er nesten som om personene forsvinner i skyggene Redigeringen er laget på noen steder slik at mbildene følger musikken.
Fortellerstemmene snakker enten engelsk eller Rwandisk, men selv de engelske stemmene kan du høre har en afrikans aksent.
Det er mange sterke videoer og bilder i denne digitale fortellingen. De viser tragedier og sorg på en gripende måte. Døde mennesker, voldsmenn, uskyldige kvinner som forteller om hendelsene, og uskyldige barn som er produktet av voldtektene tutsikvinnene ble utsatt for.
Noe som er veldig fryktelig å høre om er alle kvinnene som snakker om forholdene til sine egne barn. Noen som sier at de hater barna sine, noen tør ikke fortelle familien sin at de er glad i barna sine. Det er heldigvis noen få forteller at de elsker barna sine uansett. Alle disse barna er et resultat av de grufulle voldtektene kvinnene ble utsatt for.
Lyden som blir brukt er fortellerstemmene, og stemningsfull musikk med trommer.
mandag 2. november 2009
Oppgaver til kap 8
1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
Når man stjeler en fysisk gjenstand har eieren lidd et tap og har mistet den fysiske gjenstanden,. Med kopiering har eieren gjenstaden enda og har ikke lidd et tap. Da er det en tredjepart som lider av tapet, og det er opphavsmannen og hans/hennes resultater.
2. Hva er et åndsverk?
Et åndsverk er et resultat av et skapende arbeid, og det er laget av en fysisk person. Det kan ikke være en idé, men et produkt(som en roman, en sang eller et dataprogram)
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
En opphavsmann er en som har laget et åndsverk. De viktigste rettighetene opphavsmannen er §2 i loven, som omhandler retten til å fremstille eksemplarer og pre dem. Opphavsretten i Norge varer 70 år etter opphavsmannens død, før denne opphavsretten går ut er det representanter for opphavsmannen som tar vare på rettighetene. Representanter får ofte hjelp av organisasjoner.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
Kopiering til privat bruk er at man kan for eksempel kopiere en CD og legge den inn på dataen, og man kan låne bort CD-en til venner. Men man kan ikke gjøre den tilgjengelig for ulovlig filnedlasting.
5. Hva er sitatrett?
Sitatrett er at man har lov til å sitere, altså skrive av deler av en tekst, men man må følge god folkeskikk som å kreditere forfatteren og merke av sitatet.
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
Vernetiden i Norge varer i 70 år etter opphavsmannens død. Dette betyr at før disse 70 årene har gått må man få lov av representanter eller arvinger til å bruke åndsverket.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?Man kan kopiere bøker lovlig ved å betale penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. Dette kalles avtalelisens. Skoler bruker ofte Kopinor. Man kan bare kopiere ett kapittel eller 15 prosent av en bok, ikke hele.
8. Hva er DRM?
DRM står for Digital Rights Management og er en elektronisk rettighetsbeskyttelse, eller kopisperre. Det er et system som skal forhindre ulovlig kopiering av bl.a. filmer og musikk.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?- Kopinor er en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopiering. Skoler bruker ofte Kopinor.
- BONO er en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger ved bruk av bildekunst
- TONO er en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger ved bruk av musikk
10. Hva er clara.no ?
www.clara.no er en Informasjonssentral for opphavsrett og klarering.
Når man stjeler en fysisk gjenstand har eieren lidd et tap og har mistet den fysiske gjenstanden,. Med kopiering har eieren gjenstaden enda og har ikke lidd et tap. Da er det en tredjepart som lider av tapet, og det er opphavsmannen og hans/hennes resultater.
2. Hva er et åndsverk?
Et åndsverk er et resultat av et skapende arbeid, og det er laget av en fysisk person. Det kan ikke være en idé, men et produkt(som en roman, en sang eller et dataprogram)
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
En opphavsmann er en som har laget et åndsverk. De viktigste rettighetene opphavsmannen er §2 i loven, som omhandler retten til å fremstille eksemplarer og pre dem. Opphavsretten i Norge varer 70 år etter opphavsmannens død, før denne opphavsretten går ut er det representanter for opphavsmannen som tar vare på rettighetene. Representanter får ofte hjelp av organisasjoner.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
Kopiering til privat bruk er at man kan for eksempel kopiere en CD og legge den inn på dataen, og man kan låne bort CD-en til venner. Men man kan ikke gjøre den tilgjengelig for ulovlig filnedlasting.
5. Hva er sitatrett?
Sitatrett er at man har lov til å sitere, altså skrive av deler av en tekst, men man må følge god folkeskikk som å kreditere forfatteren og merke av sitatet.
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
Vernetiden i Norge varer i 70 år etter opphavsmannens død. Dette betyr at før disse 70 årene har gått må man få lov av representanter eller arvinger til å bruke åndsverket.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?Man kan kopiere bøker lovlig ved å betale penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. Dette kalles avtalelisens. Skoler bruker ofte Kopinor. Man kan bare kopiere ett kapittel eller 15 prosent av en bok, ikke hele.
8. Hva er DRM?
DRM står for Digital Rights Management og er en elektronisk rettighetsbeskyttelse, eller kopisperre. Det er et system som skal forhindre ulovlig kopiering av bl.a. filmer og musikk.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?- Kopinor er en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopiering. Skoler bruker ofte Kopinor.
- BONO er en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger ved bruk av bildekunst
- TONO er en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger ved bruk av musikk
10. Hva er clara.no ?
www.clara.no er en Informasjonssentral for opphavsrett og klarering.
onsdag 23. september 2009
Oppgaver til kap 6 - En ny offentlighet
1. Forklar disse begrepene:
- Fragmentering – samfunnet blir delt inn i små biter. Alle er opptatt med sitt, så hvem skal interessere seg for fellesskapet?
- Sette dagsorden – mediene setter et tema i fokus.
- Allmennkringkasting - Er et begrep som definerer en kanal som en offentlig tjeneste. Målet med sendingene er at alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud. I Norge er NRK, TV2 og P4 slike kanaler. Gjennom en konsesjon får kanalen programforpliktelser
2. Forklar bakgrunnen for nettstedet moveon.org
Nettstedet moveon.org ble til i kjølvannet av Clinton-Lewinsky skandalen i USA 1998. Grunnleggerne var leie av hvordan USA førte mediedekningen av presidenten, der utroskapssaken overskygget viktigere saker.
3. Hvorfor tror du det er mange gratis tjenester på internett?
Fordi det er vanligvis veldig mye reklame som vi får av nettsidene. Reklamen er inntektskilden deres og dermed kan resten være gratis for å lokke flest mulig inn for å få sett reklamen. Dessuten er det veldig billig å holde en internett i drift.
4. Fortell om noen fordeler og ulemper med reklame på internett.
Fordeler:
- Nettsiden blir gratis
- Hjelp til å lage internettsidene
Ulemper:
- Stort forbrukerpress
- Mange forstyrrende elementer
5. Fragmenterer du i bruken av mediene? Hva plukker du ut?
Ja, jeg fragmenterer mediene og plukker ut det viktigste som f.eks: leser jeg ofte bare overskriften eller ingressen.
6. Drøft denne påstanden. ”Søkemotorene er de nye portvaktene”.
Man sier selv hvilken informasjon man vil ha, og søkemotorene kommer med stoff som er relevant. Derfor kan man si at søkemotorer er portvakter, siden de siler stoffet.
7. Hva er begrunnelsen for at norsk skole legger så stor vekt på at elevene skal lære bruk av IKT?
Fordi utviklingen har vært så enorm innen IKT, og skolen vil at elevene skal være med på utviklingen.
8. Er lærerne flinke i bruken av IKT?
Noen lærere er flinke i IKT, mens andre ikke er det.
- Fragmentering – samfunnet blir delt inn i små biter. Alle er opptatt med sitt, så hvem skal interessere seg for fellesskapet?
- Sette dagsorden – mediene setter et tema i fokus.
- Allmennkringkasting - Er et begrep som definerer en kanal som en offentlig tjeneste. Målet med sendingene er at alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud. I Norge er NRK, TV2 og P4 slike kanaler. Gjennom en konsesjon får kanalen programforpliktelser
2. Forklar bakgrunnen for nettstedet moveon.org
Nettstedet moveon.org ble til i kjølvannet av Clinton-Lewinsky skandalen i USA 1998. Grunnleggerne var leie av hvordan USA førte mediedekningen av presidenten, der utroskapssaken overskygget viktigere saker.
3. Hvorfor tror du det er mange gratis tjenester på internett?
Fordi det er vanligvis veldig mye reklame som vi får av nettsidene. Reklamen er inntektskilden deres og dermed kan resten være gratis for å lokke flest mulig inn for å få sett reklamen. Dessuten er det veldig billig å holde en internett i drift.
4. Fortell om noen fordeler og ulemper med reklame på internett.
Fordeler:
- Nettsiden blir gratis
- Hjelp til å lage internettsidene
Ulemper:
- Stort forbrukerpress
- Mange forstyrrende elementer
5. Fragmenterer du i bruken av mediene? Hva plukker du ut?
Ja, jeg fragmenterer mediene og plukker ut det viktigste som f.eks: leser jeg ofte bare overskriften eller ingressen.
6. Drøft denne påstanden. ”Søkemotorene er de nye portvaktene”.
Man sier selv hvilken informasjon man vil ha, og søkemotorene kommer med stoff som er relevant. Derfor kan man si at søkemotorer er portvakter, siden de siler stoffet.
7. Hva er begrunnelsen for at norsk skole legger så stor vekt på at elevene skal lære bruk av IKT?
Fordi utviklingen har vært så enorm innen IKT, og skolen vil at elevene skal være med på utviklingen.
8. Er lærerne flinke i bruken av IKT?
Noen lærere er flinke i IKT, mens andre ikke er det.
mandag 24. august 2009
Repitisjonsoppgaver side 19.
Repitisjonsoppgaver side 19.
1. Informasjon og samfunnskontakt er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
2. Å drive informasjon og samfunnskontakt handler om å ha dialog, informere, fremme sine behov og interesser osv. Det er selvfølgelig viktig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt, selv om for en bedrift blir det å fremme sine interesser det viktigste.
3. PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning.
4. Med omgivelser mener vi rett og slett målgruppa. Hvem er det vi vil nå fram til, og hva er det vi vil oppnå? Målgruppa kan være alt fra kjønn til alder og nasjonalitet.
5. Interessenter er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interessenter kan deles inn i normsettere, tilførere, mottakere, allierte og ad hoc-allierte. En interessegruppe er en spesiell form for interessenter. Det er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. ”Den offentlige mening” er det folket mener, altså det man vet om hva folket mener om en bestemt sak gjennom statistikker osv. Hva folket mener er viktig for politikere, bedriftsledere, offentlige etater og organisasjoner.
7. PR-byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon
8. Et omdømme er det samme som ”reputation” på engelsk. Å bruke ordet rykte for omdønne er litt sterkt og ubalansert. Et omdømme er hvilken oppfatning andre har fått om en sak eller organisasjon. Det er viktig med et godt omdømme for da får de enten solgt varene, flere investorer, arbeidere eller kunder.
1. Informasjon og samfunnskontakt er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
2. Å drive informasjon og samfunnskontakt handler om å ha dialog, informere, fremme sine behov og interesser osv. Det er selvfølgelig viktig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt, selv om for en bedrift blir det å fremme sine interesser det viktigste.
3. PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning.
4. Med omgivelser mener vi rett og slett målgruppa. Hvem er det vi vil nå fram til, og hva er det vi vil oppnå? Målgruppa kan være alt fra kjønn til alder og nasjonalitet.
5. Interessenter er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interessenter kan deles inn i normsettere, tilførere, mottakere, allierte og ad hoc-allierte. En interessegruppe er en spesiell form for interessenter. Det er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. ”Den offentlige mening” er det folket mener, altså det man vet om hva folket mener om en bestemt sak gjennom statistikker osv. Hva folket mener er viktig for politikere, bedriftsledere, offentlige etater og organisasjoner.
7. PR-byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon
8. Et omdømme er det samme som ”reputation” på engelsk. Å bruke ordet rykte for omdønne er litt sterkt og ubalansert. Et omdømme er hvilken oppfatning andre har fått om en sak eller organisasjon. Det er viktig med et godt omdømme for da får de enten solgt varene, flere investorer, arbeidere eller kunder.
onsdag 19. august 2009
tirsdag 10. mars 2009
Musikkvideo: If I were a boy.
Musikkvideoens tittel er ”If I were a boy” av Beyoncé Knowels. Musikkvideoen ble laget i oktober 2008.
Beyoncé Knowels er en amerikansk RnB sangerinne, som ble kjent på 90-tallet i gruppen Destiny’s child. Hun ble født 4 september 1981. Hun har gitt ut 3 soloalbum; Dangerously in Love, B’day, og I am… Sasha Fierce. Hun har hatt mange kjente hit-er, som Crazy in Love, irreplaseable og If I were a boy. Hun er gift med sanger Jay- Z.
Musikkvideoen tilhører musikksjangeren RnB og pop, mens filmatisk tilhører den kjærlighetsdrama.
Videoen foregår i en leilighet, jobben til både mannen og damen, og utesteder.
Filmens plot henger sammen med musikkteksten. Det som skjer blir ofte beskrevet i teksten. Det er en jente som drømmer om hvordan det ville vært om hun var en gutt for en dag. Hun går fra frokosten uten å se hvor mye mannen har gjort for å lage den, hun flørter med andre (også på arbeidsplassen) og hun bryr seg ikke om hva han føler. På denne måten viser hun hvordan hennes kjæreste oppfører seg, sett fra ei jente. Hun mener at hvis hun var en gutt, ville hun gjort det annerledes, hun ville visst hvordan det føles å bli oversett.
Vi møter en dame, som drømmer om hvordan det ville vært om hun var en gutt. Hun mener at kjæresten overser henne og ikke behandler henne godt nok. Jeg tror hun har en god jobb. Hun sier at han kan miste henne, fordi han bare tok henne for gitt.
Vi møter også en mann i denne musikkvideoen. Han blir beskrevet gjennom hvordan dama oppfører seg gjennom dagen som gutt. Han flørter med andre jenter, og viser ikke at han bryr seg så mye om kjæresten. Han er jobber som politi. Og han er en ”typisk” mann.
Siden jeg valgte en video med bare historie, blir det brukt lite symboler. Men noe som kan ses på som symboler er det at filmen er i svart/hvitt. Dette kan brukes på å beskrive at i følge denne videoen er gutter og jenter svart/hvitt i forhold til hverandre. Det finnes ingen gråsoner der de er like, men de er totalt forskjellige fra hverandre. Et annet symbol kan være at etter en krangel de hadde er det neste bildet at de sitter i bilen sammen, med sikkerhetsbelte. Dette kan være et symbol på at de er fastlåst i forholdet. Selv om de har kranglet, sitter de ved siden av hverandre, fastlåst, uten å snakke sammen. De går den samme veien sammen, og de kommer ikke ut av bilen.
De filmatiske virkemidlene som er brukt er:
- Hele filmen er i svart/hvitt.
- Den har en vanlig Hollywood-dramaturgi. Med et anslag, presentasjon, opptrapping, klimaks og avslutning. Den har imidlertid ingen løsning på konflikten som blir presentert, alt går bare tilbake til normalen.
- Det blir for det meste brukt normalperspektiv
- Det bytter mellom nærbilde, halvtotalt bilde og totalbilde.
- Det er et normalt tempo og normal klipping.
Sammenhengen mellom musikken og de filmatiske virkemidlene er at begge prøver å formidle en historie, her om en jente som ønsker at forskjellene mellom gutt og jente ikke var så store, og at kjæresten kunne behandlet henne bedre. Musikken sier historien rett ut, mens filmingen viser oss det, så derfor er det en sammenheng mellom musikken og filmingen. Musikken er også ganske rolig til tider, da er filmingen også det.
Musikken understreker budskapet ved hjelp av teksten og melodien. De filmatiske virkemidlene understreker budskapet ved å vise historien, og at den er svart/hvitt. Videoen skal beskrive en helt vanlig dag for denne jenta, som mange kan kjenne seg igjen i, derfor filmingen normal også.
Siden budskapet kommer så klart frem i teksten, er det ikke så mye forskjell. Det blir kanskje sterkere å høre musikken med en video til, siden den er med på å understreke budskapet i sangen.
http://www.youtube.com/watch?v=8c0wqoj3lEM
Beyoncé Knowels er en amerikansk RnB sangerinne, som ble kjent på 90-tallet i gruppen Destiny’s child. Hun ble født 4 september 1981. Hun har gitt ut 3 soloalbum; Dangerously in Love, B’day, og I am… Sasha Fierce. Hun har hatt mange kjente hit-er, som Crazy in Love, irreplaseable og If I were a boy. Hun er gift med sanger Jay- Z.
Musikkvideoen tilhører musikksjangeren RnB og pop, mens filmatisk tilhører den kjærlighetsdrama.
Videoen foregår i en leilighet, jobben til både mannen og damen, og utesteder.
Filmens plot henger sammen med musikkteksten. Det som skjer blir ofte beskrevet i teksten. Det er en jente som drømmer om hvordan det ville vært om hun var en gutt for en dag. Hun går fra frokosten uten å se hvor mye mannen har gjort for å lage den, hun flørter med andre (også på arbeidsplassen) og hun bryr seg ikke om hva han føler. På denne måten viser hun hvordan hennes kjæreste oppfører seg, sett fra ei jente. Hun mener at hvis hun var en gutt, ville hun gjort det annerledes, hun ville visst hvordan det føles å bli oversett.
Vi møter en dame, som drømmer om hvordan det ville vært om hun var en gutt. Hun mener at kjæresten overser henne og ikke behandler henne godt nok. Jeg tror hun har en god jobb. Hun sier at han kan miste henne, fordi han bare tok henne for gitt.
Vi møter også en mann i denne musikkvideoen. Han blir beskrevet gjennom hvordan dama oppfører seg gjennom dagen som gutt. Han flørter med andre jenter, og viser ikke at han bryr seg så mye om kjæresten. Han er jobber som politi. Og han er en ”typisk” mann.
Siden jeg valgte en video med bare historie, blir det brukt lite symboler. Men noe som kan ses på som symboler er det at filmen er i svart/hvitt. Dette kan brukes på å beskrive at i følge denne videoen er gutter og jenter svart/hvitt i forhold til hverandre. Det finnes ingen gråsoner der de er like, men de er totalt forskjellige fra hverandre. Et annet symbol kan være at etter en krangel de hadde er det neste bildet at de sitter i bilen sammen, med sikkerhetsbelte. Dette kan være et symbol på at de er fastlåst i forholdet. Selv om de har kranglet, sitter de ved siden av hverandre, fastlåst, uten å snakke sammen. De går den samme veien sammen, og de kommer ikke ut av bilen.
De filmatiske virkemidlene som er brukt er:
- Hele filmen er i svart/hvitt.
- Den har en vanlig Hollywood-dramaturgi. Med et anslag, presentasjon, opptrapping, klimaks og avslutning. Den har imidlertid ingen løsning på konflikten som blir presentert, alt går bare tilbake til normalen.
- Det blir for det meste brukt normalperspektiv
- Det bytter mellom nærbilde, halvtotalt bilde og totalbilde.
- Det er et normalt tempo og normal klipping.
Sammenhengen mellom musikken og de filmatiske virkemidlene er at begge prøver å formidle en historie, her om en jente som ønsker at forskjellene mellom gutt og jente ikke var så store, og at kjæresten kunne behandlet henne bedre. Musikken sier historien rett ut, mens filmingen viser oss det, så derfor er det en sammenheng mellom musikken og filmingen. Musikken er også ganske rolig til tider, da er filmingen også det.
Musikken understreker budskapet ved hjelp av teksten og melodien. De filmatiske virkemidlene understreker budskapet ved å vise historien, og at den er svart/hvitt. Videoen skal beskrive en helt vanlig dag for denne jenta, som mange kan kjenne seg igjen i, derfor filmingen normal også.
Siden budskapet kommer så klart frem i teksten, er det ikke så mye forskjell. Det blir kanskje sterkere å høre musikken med en video til, siden den er med på å understreke budskapet i sangen.
http://www.youtube.com/watch?v=8c0wqoj3lEM
onsdag 18. februar 2009
Repitisjonsoppgaver kap 17 og 18
Kap 17
1. Hva mener vi med mediepolitikk?Mediepolitikk handler om hvem som skal styre medieutviklinga. Skal det være de som eier, de som arbeider, de som bruker eller politikerne?Det som er et sentralt mål for mediepolitikken i Norge er å bruke media til å styrke demokratiet, sikre ytringsfrihet og tilgang for alle.
2. Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet ble avgrenset i 1981?De første som fikk drive med radio- og Tv-virksomhet var nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.
3. Hva mener vi med kommersialisering?- Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg. 4. Hva ligger i begrepet duopol?- Et duopol er et market der det bare finnes to aktører: Det brukes om konkurransen mellom to kringkastingssystem. Et system der statlig og kommersielt fjernsyn ble drevet parallelt, og begge hadde monopol på virksomheten sin.
5. Hva mener vi med eierkonsentrasjon?- At noen få eiere eier det meste av avismarkedet.
Kap 18
1. Når kom de første norske avisene med internett-utgaver?Fra 1995 kom avisene med såkalte ”nettaviser”. I begynnelsen hadde det lite å si for papiravisene, men i 2005 begynte dagbladet og VG å merke et stort fall i opplaget
2. Hvilket medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?Satellitt-tv som gir mange av minoritetsbakgrunn en mulighet til å se sendinger på eget morsmål.Internett som åpner for å holde kontakt med andre fra samme kultur til tross for store geografiske avstander. I
De største minoritetene i Norge har sine egne publikasjoner. Noen eksempler er: Utrop, Immigranten og Migrapolis.
1. Hva mener vi med mediepolitikk?Mediepolitikk handler om hvem som skal styre medieutviklinga. Skal det være de som eier, de som arbeider, de som bruker eller politikerne?Det som er et sentralt mål for mediepolitikken i Norge er å bruke media til å styrke demokratiet, sikre ytringsfrihet og tilgang for alle.
2. Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet ble avgrenset i 1981?De første som fikk drive med radio- og Tv-virksomhet var nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.
3. Hva mener vi med kommersialisering?- Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg. 4. Hva ligger i begrepet duopol?- Et duopol er et market der det bare finnes to aktører: Det brukes om konkurransen mellom to kringkastingssystem. Et system der statlig og kommersielt fjernsyn ble drevet parallelt, og begge hadde monopol på virksomheten sin.
5. Hva mener vi med eierkonsentrasjon?- At noen få eiere eier det meste av avismarkedet.
Kap 18
1. Når kom de første norske avisene med internett-utgaver?Fra 1995 kom avisene med såkalte ”nettaviser”. I begynnelsen hadde det lite å si for papiravisene, men i 2005 begynte dagbladet og VG å merke et stort fall i opplaget
2. Hvilket medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?Satellitt-tv som gir mange av minoritetsbakgrunn en mulighet til å se sendinger på eget morsmål.Internett som åpner for å holde kontakt med andre fra samme kultur til tross for store geografiske avstander. I
De største minoritetene i Norge har sine egne publikasjoner. Noen eksempler er: Utrop, Immigranten og Migrapolis.
fredag 6. februar 2009
Repetisjonsoppgaver kap 15 og 16.
Kap 15
1. Radioen ble sensurert og beslaglagt. Det ble lagt stor vekt på propaganda i både aviser og radio, film. Det ble etablert lydfilmaviser og høytalere med propaganda i en del byer. Avisene ble opprettet illegale aviser. Plakater ble utnyttet aktivt i propagandakampen.
2. Okkupasjonsmakta etablerte lydfilmaviser og høytalere med propaganda i noen byer.
3. Det som kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden er at de hadde krigen som tema.
4. 1950-åra var det store tiåret for radio og film
Kap 16.
1. NRK startet med faste TV-sendinger i 1960.
2. Radioen ble til en sekundæraktivitet. Programmene ble lettere og inneholdt mer populærmusikk.
3. Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4. Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.
5. Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.
1. Radioen ble sensurert og beslaglagt. Det ble lagt stor vekt på propaganda i både aviser og radio, film. Det ble etablert lydfilmaviser og høytalere med propaganda i en del byer. Avisene ble opprettet illegale aviser. Plakater ble utnyttet aktivt i propagandakampen.
2. Okkupasjonsmakta etablerte lydfilmaviser og høytalere med propaganda i noen byer.
3. Det som kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden er at de hadde krigen som tema.
4. 1950-åra var det store tiåret for radio og film
Kap 16.
1. NRK startet med faste TV-sendinger i 1960.
2. Radioen ble til en sekundæraktivitet. Programmene ble lettere og inneholdt mer populærmusikk.
3. Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4. Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.
5. Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.
fredag 9. januar 2009
1. Radio
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am- og fm-kringkasting etc.)Kort utgreing
En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret. Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar informasjon via en høyttaler.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM krever større frekvensbånd enn AM, og siden det er flere frekvenser tilgjengelig jo lenger opp vi kommer i båndene, desto flere stasjoner er det plass til som kan sende mer informasjon. En annen effekt er at de kortere radiobølgene oppfører seg mer som lys. De stråler rett frem, og bølgene reflekteres ikke tilbake til jorden av ionosfæren, noe som resulterer i en kortere effektiv rekkevidde. FM-mottakerne er utsatt for fengslingseffekten, som vil si at radioen kun mottar det sterkeste signalet selv om flere signaler sender på samme frekvens. FM-mottakere påvirkes i liten grad av interferens fra lyn og utladninger i atmosfæren.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen (MF -- 0,300 MHz til 3 MHz). AM-radio bruker amplitudemodulasjon som forsterker amplituden i sendersignalet proporsjonalt med lyden ved mikrofonen, samtidig som senderfrekvensen forblir uforandret. Ved lave nivåer på inn-signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/støy-forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.
b) Hvem oppfant radioen?
Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell, men det var Heinrich Rudolf Hertz som var den første til å bekrefte Maxwells teorier gjennom eksperimenter. Dette skjedde mellom 1886 og 1888.
c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
Reportasjen: Reportasjen er en vanlig sjanger i dagens radio. Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og en dyktig reporter bør kunne skape bilder i folkets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og lar seg rive med i begivenhetens hendelser. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede på begivenhetens hendelsessted.
Kåseri: Kåseri er en muntlig sjanger og er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten. Den har korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Man vil ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren ikke kan følge med. Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Det bør også være aktuelt.
Intervju:
Nyhetsmelding: Et nyhetsmelding er en kort presentasjon av noe som har hendt. Lytteren venter svar på spørsmålene: hvem – hva – hvor – hvordan – hvorfor – med hvilken konsekvens
Reportasje:
Kommentarer og kronikker:
Montasje:
Dokumentar:
Faktaprogrammer: Faktaprogrammer presenterer dokumentarer basert på informasjon og består av virkelighetsfortellinger, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
Fiksjon: I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte begivenheter. Denne begivenheten har aldri funnet sted. Science fiction er en rendyrket fiksjon.
Nyheter: Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de involverte i saker.
Foredrag: En av allmennkringkastingens offisielle hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av foredragsholderen selv.
Opplesning: Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespillet: I radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. Det var lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv
Underholdningsprogrammet: Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.
d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene
Jeg hører egentlig ikke så veldig mye på radio, og når jeg gjør det, hører jeg bare på musikk
PodkastingMed internett har også begrepet podkasting sett dagens lys. Hva er podkasting? Finn eksempler og beskriv dem.
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS, som er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra internett fortløpende og automatisk.. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
Min mediehistorie
Jeg kan ikke huske første gangen jeg så på tv, hørte på radio eller kassetter. Jeg tror jeg gjorde alle disse tingene fra jeg var veldig liten. På tv husker jeg at jeg så på barnetv, fra 6 til halv 7. Dette var høydepunktet i hverdagen. Jeg husker sesam stasjon, portveien 2, mumitrollet, postmann Pat, brannmann Sam og mye mer. Det var også barnetv på lørdager, som kykkelikokos. Nå ser jeg veldig mye på TV. Det er mange programmer, serier og føljetonger som jeg følger med på, både daglige og ukentlige. Dette gjør at jeg bruker mye tid foran TV-en. Når jeg går sammen med venner, ser vi ofte på TV, ser på filmer eller går på kino.
Jeg så også mye på film når jeg var liten. Jeg hadde en stor samling av disneyfilmer, Løvenes Konge, Snehvit og de syv dvergene, Dumbo, Pocahontas, og mange flere. Hadde vel over 50 VHS filmer, og samlingen vokste lenge. Så gikk det over til DVD. Den første DVD filmen vi hadde var Løvenes Konge 3: Hakuna Matata. Vi satt og så på den på en gammel data oppe, fordi vi ikke hadde DVDspiller. Nå ser jeg mye på film i helgene, særlig med venner. Da leier vi ofte filmene.
Radio hørte jeg ikke så mye på, og det gjør jeg ikke nå heller. Men jeg hørte alltid på kassetter i bilen når vi reiste til hyttene våre. Vi hadde en hel pose med kassetter, og der var både sanger og fortellinger. Nå hører jeg bare på radio når jeg kjører bil lenge, mobilen min har ikke radio, så jeg får ikke høre på radio på tog.
Jeg fikk min første mobil julen jeg fylte 10 år. Det første jeg gjorde var å ringe til bestevennen min og fortelle nyheten. Det var en nokiamodell. Nesten alle de som hadde mobil i klassen hadde den samme modellen. Man kunne ha melodier på mobilen, men bare sånne som sa pip, piip, pip, men det var helt fantastisk på den tiden. Mobilen gjorde at jeg kunne ringe til venner når jeg ville, jeg kunne sende meldinger og spille et spill på den. Dette gjorde at jeg holdt bedre kontakt med venner som bodde langt unna, da jeg slapp å skrive brev. Jeg ble også mer tilgjengelig, man kan nå meg nesten alltid.
Det første jeg leste var Donald Duck blader. Deretter gikk det over i bøker. Aviser leser jeg ikke så mye av, men jeg leser VG en del om sommeren, og jeg leser Vennesla Tidene og tegneseriene i Fædrelandsvennen. Dette gjør at jeg får med meg litt nyheter fra overskriftene, men ikke så veldig mye.
Jeg så også mye på film når jeg var liten. Jeg hadde en stor samling av disneyfilmer, Løvenes Konge, Snehvit og de syv dvergene, Dumbo, Pocahontas, og mange flere. Hadde vel over 50 VHS filmer, og samlingen vokste lenge. Så gikk det over til DVD. Den første DVD filmen vi hadde var Løvenes Konge 3: Hakuna Matata. Vi satt og så på den på en gammel data oppe, fordi vi ikke hadde DVDspiller. Nå ser jeg mye på film i helgene, særlig med venner. Da leier vi ofte filmene.
Radio hørte jeg ikke så mye på, og det gjør jeg ikke nå heller. Men jeg hørte alltid på kassetter i bilen når vi reiste til hyttene våre. Vi hadde en hel pose med kassetter, og der var både sanger og fortellinger. Nå hører jeg bare på radio når jeg kjører bil lenge, mobilen min har ikke radio, så jeg får ikke høre på radio på tog.
Jeg fikk min første mobil julen jeg fylte 10 år. Det første jeg gjorde var å ringe til bestevennen min og fortelle nyheten. Det var en nokiamodell. Nesten alle de som hadde mobil i klassen hadde den samme modellen. Man kunne ha melodier på mobilen, men bare sånne som sa pip, piip, pip, men det var helt fantastisk på den tiden. Mobilen gjorde at jeg kunne ringe til venner når jeg ville, jeg kunne sende meldinger og spille et spill på den. Dette gjorde at jeg holdt bedre kontakt med venner som bodde langt unna, da jeg slapp å skrive brev. Jeg ble også mer tilgjengelig, man kan nå meg nesten alltid.
Det første jeg leste var Donald Duck blader. Deretter gikk det over i bøker. Aviser leser jeg ikke så mye av, men jeg leser VG en del om sommeren, og jeg leser Vennesla Tidene og tegneseriene i Fædrelandsvennen. Dette gjør at jeg får med meg litt nyheter fra overskriftene, men ikke så veldig mye.
Oppgaver
Oppgaver til kap. 10:
1. Med teknologisk determinisme mener vi at teknologien er satt i sentrum. Samfunnet endrer seg pga. teknologien utvikler seg.
2. Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie startet når Norges første trykkeri kom så seint som i 1643.
4. De første avisene kom i 1605 med den nederlandske avisen Nieuwe Tijdinghe.
Oppgaver til kap. 11.
1. Ytringsfrihet er retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og andre forhold i skrift, tale og andre skriftformer.
2. Den første avisen var Norske Intelligenz-Seddeler av Samuel Conrad Schwach.
3. Det som ligger i begrepet offentlighet er at det er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med anledning til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene.
1. Med teknologisk determinisme mener vi at teknologien er satt i sentrum. Samfunnet endrer seg pga. teknologien utvikler seg.
2. Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie startet når Norges første trykkeri kom så seint som i 1643.
4. De første avisene kom i 1605 med den nederlandske avisen Nieuwe Tijdinghe.
Oppgaver til kap. 11.
1. Ytringsfrihet er retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og andre forhold i skrift, tale og andre skriftformer.
2. Den første avisen var Norske Intelligenz-Seddeler av Samuel Conrad Schwach.
3. Det som ligger i begrepet offentlighet er at det er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med anledning til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene.
tirsdag 6. januar 2009
BarneTV gjennom tidene.
Lekestue fra 1960-tallet hadde en voksen kvinnelig programleder. Hun sto for all underholding, som bestod av å lage bilder ved å lime ulltråd og knapper på et ark, og å lese høyt (på norsk) fra en svensk barnebok med tittelen Da vesle Anne var forkjølet. Skjermen var svart/hvit, og det ble lagt vekt på å lære barna å være snille og høflige. Innledningsmusikken er stille og rolig.
Portveien 2 hadde en mannlig programleder med ’80-tallsstil. Programmet var i farger, og inneholdt mye sang og musikk. I episoden fikk vi se programlederen jobbe i hagen. Programmet legger vekt på å lære barna noe, og det blir vist at menn nå kan (og bør) ta del i barneoppdragelsen. Det er en tegneserieinnledning med musikk.
I Barnas supershow fra 2004 er det barna som er programlederne. Forholdet mellom barn og voksne er snudd på hodet, og programmet viser at barna kan ta styringen. Voksne spiller forskjellige roller i serien, der de blir fremstilt som dummere enn barna. Programmet tar i bruk høy og ”rocka” musikk, som er mer bråkete og med betydelig mer volum enn musikken som blir brukt i Lekestue. Det blir også tatt i bruk mye farger i dette programmet. Temaet i episoden vi får se er dans. Programmet er ikke lærerikt og viser ikke til fakta når det viser ”hvordan stepping ble til”.
Mari, Marte og Shako.
Portveien 2 hadde en mannlig programleder med ’80-tallsstil. Programmet var i farger, og inneholdt mye sang og musikk. I episoden fikk vi se programlederen jobbe i hagen. Programmet legger vekt på å lære barna noe, og det blir vist at menn nå kan (og bør) ta del i barneoppdragelsen. Det er en tegneserieinnledning med musikk.
I Barnas supershow fra 2004 er det barna som er programlederne. Forholdet mellom barn og voksne er snudd på hodet, og programmet viser at barna kan ta styringen. Voksne spiller forskjellige roller i serien, der de blir fremstilt som dummere enn barna. Programmet tar i bruk høy og ”rocka” musikk, som er mer bråkete og med betydelig mer volum enn musikken som blir brukt i Lekestue. Det blir også tatt i bruk mye farger i dette programmet. Temaet i episoden vi får se er dans. Programmet er ikke lærerikt og viser ikke til fakta når det viser ”hvordan stepping ble til”.
Mari, Marte og Shako.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
